Chris Pesklo i USA selger samiske lavvoer verden over - hver dag

55 år gamle Christopher Pesklo i Minnesota har med sitt arbeid sørget for at det står en samiskinspirert lavvo på hvert eneste kontinent. Det er det trolig ingen andre som kan skryte på seg.

– Ja, utenom Antarktis, da. Der har jeg ikke solgt noen ennå.

Bak et gult, lite hus i Minnehaha Avenue i Saint Paul, ligger garasjen til Chris. I hver ledige krok i det lille bygget er stokkene salig plassert ved siden av og over de store rullene med stoff.

Det er allikevel ikke like lett å holde orden i sysakene, han trenger større plass å boltre seg på. I denne garasjen har Chris opp igjennom årene produsert over 500 lavvoer, til glede for hans voksende kundekrets.

– What can I say, jeg er veldig fornøyd med det jeg har fått til hittil. Og mer skal det bli.

Se video av Chris her:

Lavvo?

For 20 år siden var det få amerikanere som visste hva en lavvo var. Den ble til stadighet forvekslet med en tipi, brukt av urfolk i Amerika. Forståelig nok kanskje, ettersom utseendet er noe av det samme.

– Hvorfor skulle amerikanere vite hva en lavvo var?

Chris stiller det ledende spørsmålet, uten å få noe svar.

Ja, hvorfor skulle de egentlig det?

Nordmenns utvandring til USA i løpet av 1800-tallet førte til at mange amerikanere nå går rundt med norske aner. På grunn av et prosjekt med tamreindrift i Alaska på slutten av det samme århundret, har flere av disse også samiske forfedre. Men det er det ikke alle som vet.

Jødisk same

Selv fant Chris ut først i voksen alder at han har samisk slekt fra Vesterålen.

– Min bestemor sa at oldefaren min var rabbiner, en skriftlærd person innen jødedommen, som holdt til i Lofoten et sted. Jeg tenkte ikke stort over det, utover det at jeg tilsynelatende var dels jødisk på den siden av familien.

Det skulle derimot vise seg å være løgn. En godtartet løgn, som Chris kaller det.

– Jeg fant et bilde av mine oldeforeldre, med rein. Da stilte jeg spørsmålet til min mor om hvorfor en jødisk familie driver med reindrift..

– Hva fikk du til svar?

– Jeg fikk vel beskjed om å ta en kikk i passet til bestemoren min. Der sto det «lapp».

Chris spøker med at han nå kan tillate seg å gå med både kofte og kippa, et jødisk hodeplagg.

– Men det ville vel skapt litt for mye oppsikt ...

Konklusjonen ble til slutt at Chris og familien hans er norsk-amerikanske samer. For 55-åringen er det viktig å ikke la det samiske svinne hen, når han nå først har funnet ut av familiehistorikken sin. For noen år siden gikk han resolutt til anskaffelse av en kofte, som han brukte fra tid til annen. Nå er den stjålet.

– Noen fant det for godt å bryte seg inn i bilen min.

Internasjonale lavvoer

Chris tar en pause fra symaskinen. Den bruker han til å sy stoff til lavvoene han sender ut. Dagens arbeid sendes til Michigan. Geografisk sett er det like rundt hjørnet, sammenlignet med hvor det vanligvis kommer bestillinger fra.

– Jeg har solgt lavvoer til Indonesia, Frankrike, Brasil og Australia. For å nevne noen.

– Hvorfor tror du noen i Indonesia er interessert i en samisk lavvo?

– Godt spørsmål. Det har vel kanskje noe med naturen å gjøre. At folk liker å være ute.

Chris tror ikke nødvendigvis at alle som bestiller lavvoer, gjør det av interesse for det samiske. Mange ønsker å komme i kontakt med naturen, nærområdet sitt. Noe er til organisasjoner, andre til privatpersoner. Noen vil ha en lavvo i hagen, andre i skogen.

Og selv om ikke alle nødvendigvis relaterer en lavvo med det samiske, er det ifølge Chris flere og flere som er nysgjerrige på den samiske kulturen, både i USA og i Sápmi.

Samisk research

De siste 20 årene har flere i USA fått øynene opp for amerikanske samer, og selv begynt å undersøke egen familiehistorie. Og overraskende mange finner samiske spor.

Gledelig for de fleste, men det har også ført til enkelte diskusjoner om hva det vil si å være samisk. Spesielt i et land hvor det samiske ikke har sitt opphav.

– Hvor samisk er man med én oldeforelder med samiske aner? Kan man kalle seg same, og hva er det egentlig å være samisk? Slike spørsmål blir tatt opp stadig vekk, forklarer Chris.

Men han skravler og forteller, pakkes lavvoen han nettopp har laget forsiktig inn i en stoffpose. Trepinnene deles opp og telles, og legges ved siden av. Nå er alt klart til sending. Men ikke før Chris har lagt ved den obligatoriske mappen som inneholder alt du trenger å vite, og ikke vite, om en samisk lavvo.

Han fortsetter:

– Du vet .. Det handler ikke bare om samisk blod, men hvordan man selv føler seg. Akkurat det er jeg en sterk tilhenger av.

Uansett andelen samiske aner, Chris lever nå av å selge lavvoer til «hele verden».

Det hele startet for 20 år siden, da han og en kamerat for moro skyld laget en lavvo, som Chris syntes lignet litt for mye på en amerikansk tipi. Han fant ut av hvordan en ekte lavvo ser ut, og med det var det samiske lavvo-eventyret i gang.

– Har noen stilt spørsmål ved at du lager samiske lavvoer - i USA?

– Jeg har ikke fått noen reaksjoner på det, så vidt meg bekjent, forteller Chris.

Da han startet opp med salg av lavvo på jevnlig basis, sørget han for støtte fra det lokale samiske samfunnet. Det var viktig for han.

– Jeg liker å kalle det samiske lavvoer, ettersom det er slik de skal lages. Og fordi jeg selv er same. Men jeg hadde aldri gjort det, hvis noen var uenige.

«Sami Siida of North America»

Sist onsdag feiret en gjeng amerikanske samer «International Sami Day» i Minneapolis. Dagen før var Chris på plass ved American Swedish Institute for å sette opp en lavvo i anledning dagen. Det blir satt pris på av andre amerikanske samer i nærmiljøet.

– Chris er kjent for sine lavvoer, og vi er svært takknemlige for at han tilfører oss den biten av det samiske, sier Anessa Andersland. Hun er en del av den samisk-amerikanske gruppen i Minneapolis, sammen med Chris og en gjeng andre entusiastiske amerikanere.

De kaller seg «Sami Siida of North America» - en gruppe som på 90-tallet formet og utviklet seg i takt med andelen amerikanske samer.

Chris setter stor pris på å få være en del av denne gruppen, og er glad for at det samiske miljøet utenfor Sápmi nå vokser seg større.

– Jeg tenker ofte på hvordan man kan sette så mange ulike personer som vi her i Minnesota er, i et og samme samiske samfunn, og samtidig få det til å fungere. Det er ikke nødvendigvis lett.

Det som får det til å fungere, ifølge Chris, er en felles følelse av det å være samisk.

– Gjør det at du produserer samiske lavvoer at du føler deg mer samisk enn du egentlig ville gjort ellers?

Chris må tenke nøye før han svarer. Han er redd for å tråkke noen på føttene.

– Det sitter nok mange i Sápmi som lager egne lavvoer, som på papiret kan kalle seg mer samisk enn det jeg noengang får muligheten til å gjøre.

– Men hva med deg og dine tanker om å være samisk?

– Jeg føler meg definitivt samisk, og det er jeg stolt av. Det kan ingen noensinne ta fra meg.