Hopp til innhold

– Jeg var så sulten at jeg spiste en gullfisk

Samejenta Caroline Kemi fra Kautokeino trives ute i naturen, men slet spesielt med flaggermus og sult under innspillingen av årets «Robinson». Da kom gullfiskene godt med.

Caroline Kemi

Caroline Kemi fra Kautokeino forteller at Robinson-opplevelsen er det sykeste hun har opplevd noen gang.

Foto: Anton Soggiu / TV2

– Flaggermusene fløy rundt hodet mitt da jeg sov på stranda, det var skikkelig ekkelt. Det er ikke så mange av dem på Finnmarksvidda, ler Caroline Kemi.

I dag tidlig ble det kjent at hun er én av 16 deltakere under årets Robinson, som sendes på TV2 fra og med 6. mars. Programleder Christer Falck lover en tøffere kamp om tilværelsen enn det vi har sett i serien tidligere, noe Caroline kan bekrefte.

Caroline Kemi

Dette bildet av Caroline ble tatt tre dager før hun reiste til Filippinene.

Foto: PRIVAT

– De har sluttet med matboksen man vanligvis får i begynnelsen, så vi var mye sultne. Nå måtte vi finne alt selv.

Det løste seg imidlertid for 20-åringen, som etterhvert begynte å fange gullfisk.

– Jeg var så sulten, og måtte ha meg mat. Vi fisket den selv, og spiste den. Det var godt, iallefall der og da, sier Caroline.

Jeg gikk ned en del i vekt fordi vi spiste så lite mat, men jeg kan ikke si hvor mange kilo.

Caroline Kemi, deltaker i årets Robinson

Fordel å være same

Kautoværingen forteller om store kulturforskjeller da hun møtte de andre deltakerne på øya.

– Jeg er same og fra en liten plass. De fleste andre var fra Oslo eller iallefall sørfra. Det merket jeg godt. Men noen fordeler hadde jeg såklart som same.

– Som hva da?

– Jeg gjorde det godt i konkurranser, for eksempel. Når vi skulle tenne bål og det å klare seg i naturen. Jeg var ikke bedre, men kanskje litt smartere.

Og det kommer godt med. Christer Falck har nemlig uttalt til TV2 at deltakerne denne sesongen virkelig må bevise hvordan de best kan overleve som en ekte Robinson Crusoe, istedet for å fokusere på intriger og drama.

– I tidligere sesonger av ekspedisjonen har de startet med en rasjon mat og tennstål til å lage bål, men det får de ikke i år. Kampen for å overleve blir dermed tøffere enn noensinne, sier Falck.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Caroline Kemi hos flokken

Caroline hos reinflokken på sommerbeite.

Foto: PRIVAT

Titalls grader forskjell

Fjorårets sommer i Finnmark var ikke stort å skryte av. Overgangen fra skarve ti plussgrader til 50 var stor for Caroline, som i forkant av Robinson-eventyret hadde vært lite ute og reist. Da hun i mai reiste til Filippinene for å delta på innspillingen, slet hun med varmen.

Jeg hadde aldri trodd det skulle være så varmt! Selv om jeg tror jeg taklet det ganske bra, så var det altfor varmt. Heldigvis fikk vi nok vann. Maten var det verre med.

Caroline Kemi, deltaker i årets Robinson

I tiden før oppholdet på øya brukte hun mye tid med venner på sommerbeitet i Finnmark. Det var også da hun bestemte seg for å melde seg på Robinson.

– Men at jeg skulle få lov til å være med, det hadde jeg aldri trodd. Det er noe av det sykeste jeg har opplevd, og jeg savner øya hver eneste dag, avslutter Caroline.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK