Sarah Marie reiser 3400 km for å snakke samisk – foreldrene må betale

Loga ášši sámegillii.

– Hun snakker mer samisk etter å ha vært to uker i Karasjok. Oppholdet er viktig for språkutviklingen hennes, forteller mamma Anna Lena Gaup til NRK.

Planen var at Sarah Marie skulle reise nordover denne uken for å hospitere i en samiskspråklig klasse.

Men noen dager før hun skulle dra, kom beskjeden fra Ålesund kommune om at de ikke dekker turen. I fjor betalte kommunen reisen.

– Jeg ble sint og lei meg, sier Anna Lena Gaup.

Derfor må foreldrene selv betale turen slik at Sarah Marie får høre og snakke samisk i to uker.

Alle samiske elever har rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor de bor i landet.

God og forsvarlig

I Ålesund sitter Sarah Marie i et klasserom og har to timer samiskundervisning i uken via et nettbrett. Fjernundervisning kalles dette ettersom læreren sitter i Karasjok 1700 km unna.

Da ordningen ble startet i 2005, fikk 35 barn fjernundervisning i nordsamisk. Ti år senere var tallet 81. Fylkesmannen i Troms og Finnmark er nå i ferd med å samle inn tall for inneværende skoleår.

Ålesund kommune mener denne undervisningen er god og forsvarlig, og derfor er det ikke nødvendig med opphold ved en skole i Finnmark.

– Vi har gode erfaringer med samarbeidet om fjernundervisning. Dette betaler kommunen for, sier rådgiver Judith Damm i Ålesund kommune til NRK.

Et trangt kommunebudsjett brukes også som argument for ikke å betale reisen i forbindelse med Sarah Maries hospitering ved skolen i Karasjok.

Rådgiveren understreker at kommunen er positivt innstilt til undervisning i og på samisk.

– Dette skoleåret planlegger kommunen en felles samling for barn og foreldre. Her skal de kunne snakke samisk, forteller Judith Damm.

– Barnet må «bade i språket»

I noen tilfeller betaler kommunene reise og opphold til en annen skole. Mange samiske barn som bor i Sør-Norge, drar til kommuner i Finnmark for å hospitere.

Utdanningsdirektoratet mener dersom fjernundervisning ikke er forsvarlig uten hospiteringsopphold, har eleven rett til å få betalt for reise til en annen skole.

Det er hjemmeskolen som avgjør om fjernundervisningen eleven får, er forsvarlig.

Sametinget mener alle samiske barn som får fjernundervisning, må få en lovfestet rett til å hospitere og at utgiftene betales av det offentlige.

– Eleven må få oppleve et miljø hvor de fleste snakker samisk. Barnet må «bade i språket» slik at det blir samiskspråklig, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen til NRK.

Sametinget har tatt opp saken med Kunnskapsdepartementet i arbeidet med endringene i opplæringsloven.

Anna Lena Gaup håper hun i framtiden slipper å betale reisen og oppholdet for datteren.

– For oss som bor i deler av landet hvor samisk ikke brukes, er det viktig at barnet får være i et miljø hvor det språket er levende. Vi har sett hvor positivt det har vært for Sarah Marie, sier Gaup til NRK.

• Les også: Vivian (49) kjemper for å videreføre et av verdens mest truede språk

Čoahkkáigeassu sámegillii

Čieža jahkásaš Sarah Marie Nedregotten Gaup ássá Ålesunddas. Sus lea vahkkui guokte diimmu sámegiel´ gáiddusoahpahus. Oahpahus lea iPad:a bokte, ja oahpaheaddji lea Kárášjogas.

Nieiddaža giellaovdáneapmái lea danin ávkkálaš beassat galledit Kárášjoga. Doppe lea son sámegiel´ luohkás. Eatni, Anna Lena Gaup, muitala ahte giella šaddan nannoseabbo go Sara Marie lea fitnan davvin.

Diibmá gal mávssii Ålesundda gielda mátki. Muhto gieskat, ovdalaš go Sarah Marie galggai vuolgit, de bođii diehtu gielddas ahte eai mávsse mátki. Gieldda ruhtadilli lei okta ágga dasa manne eai suitán máksit. Eará čilgehus lea maid ahte gielda pláne gielladeaivvadeami sámi mánáid várás.

Sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen lohká sin áigumužžan lea geatnegahttit eiseválddiid lága bokte gokča goluid. Sin mielas galget mánát beassat giellalávgumiide skuvllaide gos sámegiella lea majoritehtagiella.