Hopp til innhold

Dutkanbeaivvit allaskuvllas: Manne boazoálbmogat eai bora njuovččageaži?

Sámi allaskuvlla dutkanbeivviin Guovdageainnus lea borramuš fáddán. Bargobajiid ja logaldallamiid bokte leat olbmot beassan oahpásnuvvat eambbo árktalaš eamiálbmogiid borramuškultuvrraide.

Forskningsdager på Samisk høgskole i Kautokeino.

– Dat lea hui mávssolaš midjiide, lea hui buorre go dáppe olbmot besset gullat mii eará guovlluin dáhpáhuvvá. Ii leat buot mii lea nu oahpis midjiide, vaikko olu lea dat seamma, nugo bohccobiergu, muhto dat geavahuvvo iešguđetge láhkái. Dát lea dieđušge hui beroštahtti, lohká rektor Gunvor Guttorm.

Gunvor Guttorm

Sámi allaskuvlla rektor Gunvor Guttorm lohká ahte duktanbeivviin sii hálidit čatnat oktii árbevirolaš dieđu ja dieđalaš dieđa.

Foto: Marie Elise Nystad

Njuvvet gottiid

Stuora lávus olggo beal Diehtosiidda leat mánnodaga rájes leamaš iešguđetge lágán logaldallamat ja bargobájit gos borramuš lea leamaš guovddážis. Dáppe leat suovastuhttán biergguid, gullan eambbo loddenárbevieru birra, oahppan mot guollevuodja lea mearraluosas ja oahpásnuvvan eará árktalaš eamiálbmogiid borramuškultuvrraide.

Lávus logaldallan

Alena Gerasimova čájehii mot sii Yakutias earret eará geavahit šattuid biepmun.

Foto: Marie Elise Nystad

Alena Gerasimova lea boahtán Yakutias Ruoššas muitalit iežas álbmoga eveaŋggaid borramuš kultuvra birra. Son dadjá ahte sis lea bohccobiergu guovddážis, muhto ahte sii njuvvet gottiid, eaige iežaset bohccuid. Dain sii bohčet mielkki.

– Mii eanaš vuoššat bohcco bierggu, muhto vuoivasa ja ađđamiid, daid mii borrat njuoskkas naga.

Oahppan ođđa vugiid

Máret Rávdna Buljo

Máret Rávdna Buljo mielas lea leamaš miellagiddevaš oahppat ođđa vugiid mot ráhkadit biepmu.

Foto: Lasse Østmo

Máret Rávdna Buljos lea borranbáiki Lodegis Nordlánddas, ja sus lea erenoamáš beroštupmi árbevirolaš borramušaide. Su mielas lea leamaš miellagiddevaš čuovvut bargobájiid dáid beivviid

– Mun lean oahppan ođđa vugiid mot ráhkadit biepmu go dan maid odne barggan, daid mun áiggun geahččalit ieš go ollen ruoktot.

Eai bora njuovččageaži

Alena lea dahkan ovtta fuomášumi daid beivviid, nammalassi dan ahte ii oktage boazoálbmogiin bora njuovččageaži.

Alena Gerasimova

-Galggašii measta duktat manne ii oktage boazoálbmogiin bora njuovččageaži, lohká Alena Gerasimova.

Foto: Marie Elise Nystad

– Mii buohkat dan čuohppat eret. Manne nu lea, dan ii sáhte oktage vástidit. Guovlluin leat iešguđetge lágán čilgehusat dása, muhto dát leat dušše diiddat. Dat livččii olles dutkanprošeakta, lohká son.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK