Hopp til innhold

Bonden tok saken i egne hender

Melkebonden Jarle Boine visste ikke annen råd enn å selv betale for reparasjon av den hullete og humpete kommunale veien fram til gården sin. Kommunen har nemlig ikke råd.

Jarle Boine

Melkebonde Jarle Boine måtte leie en maskinentreprenør til å høvle den humpete og hullete veien fram til gården sin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nå høvler vi veien for å få den i orden. Kommunen stoppet før de var ferdig med hele arbeidet. Derfor måtte jeg selv leie en privat veiskraper, forklarer Jarle Boine.

Den elendige kommunale veien til gården hans oppe i Anarjokdalen har i årevis vært et stort problem for Karasjok kommune. Nylig høvlet en annen maskinentreprenør de første tolv kilometerene av veien, men åtte kilometer med hullete og humpete vei gjensto. Fra kommunens side forklarte de det hele med at de ikke hadde råd til å gjøre resten av arbeidet.

Derfor måtte Boine ta saken i egne hender. En privat maskinentreprenør tok da jobben, som vil ta cirka fem timer å gjøre. Totalkostnaden blir da på 5000 kroner.

– Ikke flaut for kommunen

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) synes ikke det er pinlig at en privat næringsdrivende selv må betale for utbedringen av kommunal vei.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Kommunen har vurdert hvilken strekning av veien det er nødvendig å høvle. Slik jeg forstår det, er det blitt høvlet der det har vært behov for det, mener Balto.

Er det ikke flaut at en privatperson likevel ser behovet for å utbedre veien?

– Da har han vel ikke vært fornøyd med kommunens vurdering og valgt å høvle veien selv, svarer Balto.

Bonden sier at den dårlige veien har gått utover drifta hans.

– Det har gått utover trafikken opp til gården. Opp hit kjører både melbilen, melkebilen, ansatte og andre. Det er ikke lett for dem å komme frem, forklarer Boine.

Ordføreren sier hun skjønner bondens situasjon.

– Jeg forstår frustrasjonen hans. Dette er et problem hvert år. Derfor må vi gjøre noe for at han skal få mer forutsigbarhet i dette arbeidet. Han driver en viktig næring, sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Se innslaget på Ođđasat. Reporter: Dan Robert Larsen - Foto/redigering: Jan Kenneth Bråten.

Ville gi bort 1100 liter melk

Melkebonde Jarle Boine bor oppe i Anarjokdalen, rundt 20 kilometer fra hovedveien fra Karasjok til Karigasniemi i Finland. 26. september i år gikk bonden ut med at han ville gi bort 1100 liter melk hvis melkebilen nekter å komme til gården hans på grunn av dårlig vei.

– Veien hit er elendig. Det er ikke noe annet å si, uttalte Boine da.

Føreren av melkebilen hadde meddelt melkebonden om at han ikke lenger ville kjøre opp til gården hvis ikke veien blir utbedret omgående.

– Kommunen bør gjøre noe med dette. Jeg vil tape omtrent 30 000 kroner i uka om ikke melkebilen kommer. Utgiftene vil fortsette å løpe om jeg selger melken eller ikke, forklarte Jarle Boine i forrige uke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Melk

Veien oppover langs Anárjohka er ikke særlig å skryte av.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

To dager senere kom den gledelige nyheten fra Tine om at de likevel vil hente melken til melkebonde Jarle Boine.

– Nå taper jeg ikke penger og dette er bra, uttalte en fornøyd Jarle Boine.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK