Hopp til innhold

Boine opptrer med KORK

Verdensartisten Mari Boine og det velrenommerte Kringkastingsorkestret (KORK) kaster glans over konferansen for urfolks-tv-kringkastere i 2012.

Mari Boine

Mari Boine og kringkastingsorkestret har blitt enige om et samarbeid. Men det blir kun med den ene konserten.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Vi er både glade og stolte over at Boine og Kringkastingsorkestret har sagt ja til å komme til Kautokeino og opptre i forbindelse med verdenskonferansen vi arrangerer, sier programredaktør Ole Rune Hætta i NRK Sápmi.Konferansen arrangeres for tredje gang og samler urfolksmedier fra hele verden.

Det er i forbindelse med World Indigenous Television Broadcasting Conference (WITBC) at Mari Boine og Kringkastingsorkestret holder konsert i Kautokeino i mars neste år.

Eksklusiv konsert

Det er NRK Sápmi som har tatt initiativet og spurt Mari Boine og Kringkastingsorkestret, om de vil opptre i en sammenheng hvor TV-kringkastere fra store deler av verden kommer til Kautokeino.

Men det blir bare med denne ene konserten.

– Det er eksklusivt, ja. Vi ønsker å vise fram det ypperste vi har, sier Hætta.

Konserten arrangeres først fremst for konferansegjestene, men den er også åpen for andre.

– Den sikreste måten å få billett til konserten på er likevel å melde seg på konferansen Sápmi WITBC`12, sier Hætta.

WITBC-konferansene har tidligere blitt arrangert i Aotearoa (New Zealand) og i Taiwan.

– Målet med møtet er å dele erfaringer i urfolksjournalistikk og lage en plattform for utveksling av TV-programmer fra urfolksområder rundt omkring i verden, sier Katarina Påve, prosjektleder for konferansen ved NRK Sápmi.

Eksklusivt publikum

Årsaken til at konserten kun arrangeres én gang, er at Mari Boines og Kringkastingsorkestrets program ikke tillater mer.

Både Boine og Kringkastingsorkestret har likevel vært veldig interesserte i å opptre sammen.

Konserten arrangeres i Kautokeino i mars, men billetter er foreløpig ikke tilgjengelige. Informasjon om billettsalg kommer på nettsiden til konferansen.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK