Hva skal man egentlig tenke om mediesaken der det kommer frem at det er rot om presidentens funksjon?
Den ordinære presidenten er på ferie, men visepresidenten har ikke fått delegert det fulle ansvaret. For presidenten er jo tilgjengelig i ferien. Og attpåtil kommer det en selvutnevnt fungerende president.
Nå har jo denne fungerende presidenten innrømmet den blemma, men i samme åndedrag legges skylda over på byråkratiet.
«Det er administrasjonen som har skrevet dette, så jeg var ikke obs på tittelen.»
Så vidt jeg vet så skriver administrasjonen det politikerne ber om. Det betyr faktisk at rådet har selv diktert hva som skal stå i brevet, og hvordan underskriveren skal tituleres.
Presidenten har jo også uttalt at han ikke vet hvorfor noen har titulert seg som fungerende president. Betyr det at presidenten faktisk ikke har vært tilgjengelig i ferien slik det påstås? Eller er det samarbeidet internt i sametingsrådet det skorter på?
Hvordan skal velgere ha tillit til at et parti, med sine samarbeidsparter, skal kunne styre Sametinget når de ikke engang ser ut til å samarbeide seg i mellom? Her tar en seg friheter og den andre skjønner liksom ikke hvorfor. Og midt oppi det hele sitter en samarbeidspart som til de grader er brukt i et skittent spill. «Dere kan ha visepresidenten, for det følger ingen myndighet med.» Kabalen har gått opp.
Det er egentlig flaut at vårt, samenes nasjonalsymbol, preges av slikt tull. For presidentrotet er jo regelrett tull. Og siden Sametinget fra før av sliter med omdømme og legitimitet, så svekkes det ytterligere av dette tullet.
Sametingets kontrollutvalg kom i vår med kraftig kritikk mot sametingsrådets rutiner og saksbehandling. Presidentrotet sammenholdt med kritikken i kontrollutvalgets rapport viser for meg en manglende styringsdyktighet. Det svekker helt klart tilliten til partiet som sitter med makta i Sametinget.
Jeg sier ikke at Høyre er feilfri på noen måte, men Høyre har faktisk nye løsninger og bedre ideer også ovenfor Sametinget. Høyre mener at alle som er registrert i Sametingets valgmanntall i utgangspunktet skal være valgbare på rådsplass. Det ville gitt langt flere valgmuligheter både for presidenten, som setter sammen rådet, og for partiene på Sametinget.
Høyre åpner i sitt sametingsprogram for at sametingspresidenten skal kunne rekruttere rådsmedlemmer som ikke sitter på Sametinget. Og Høyre kommer med flere gode argumenter for dette, deriblant å sikre tilgang til kompetanse i rådet. Dette lar seg i dag ikke gjøre, men Høyre vil jobbe for å sikre dette til neste sametingsvalg.
Høyre viser til at det ofte er listetoppen som velges til rådet. Det mener partiet er problematisk overfor velgerne, fordi rådsmedlemmer mister sin stemmerett i Sametingets plenum. Og det mener mange at Høyre faktisk har rett i.
For velgerne kan stemmen i plenum være viktigere enn posisjoner i sametingsrådet. For Sametingets politikk utformes i plenum og ikke i rådet. Derfor mener Høyre at det er på sin plass å tilfredsstille våre velgere med god politikk i plenum, fremfor å tilfredsstille en ønsket posisjon i rådet.
Og man ser nå i praksis at dagens modell ikke er heldig. Slik det er i dag så er det «kampen om tilværelsen», en ser at topp-politikere streber etter «titler» og posisjoner, men er det mest formålstjenlig for det samiske parlament?
Høyre tror at «kampen om tilværelsen» hadde sett annerledes ut, om man hadde rekruttert rådsmedlemmer utenfor Sametinget.
---
NRK har åpnet for kommentering av dette blogginnlegget. Vi anmoder alle til å være saklige.
