Hopp til innhold

Emanuel (22) ble mobbet for å være same – nå tar han språket tilbake

Etter å ha opplevd mobbing på barneskolen gjemte han bort det samiske. En språkkampanje i Nordland gjør nå hans samiske bakgrunn sterkere.

hele nordland snakker samisk emanuel sjo

GLAD FOR SPRÅKKAMPANJE: Emanuel René Sjo Paulsen tar tilbake det samiske språket.

Foto: Vetle Knutsen

NRK retter: i en tidligere versjon av denne artikkelen skriver vi «I Nordland regnes umesamisk og pitesamisk begge som språk som er utdødd eller sovende språk». Dette stemmer ikke da det enda er noen pitesamiske språkbrukere igjen i Nordland. Og dermed er ikke det pitesamiske språket helt utdødd i Norge. NRK beklager feilen.

Lulesamen Emanuel René Sjo Paulsen håper at språkkampanjen «Hele Nordland snakker samisk» kan få flere til å snakke mer samisk.

Emanuel forteller at barndommen var preget av mobbing, som førte til at han begynte å gjemme det samiske.

– Da jeg bodde i Trøndelag ble jeg ble mobbet og trakassert fordi jeg var same. Naturligvis så begynte jeg å gjemme vekk det samiske. Jeg kjente mer og mer på skammen det var å være same.

Valgte bort det samiske

Hele nordland snakker samisk, Emanuel

BLE MOBBET: Som barn ble Emanuel mobbet for hans samiske bakgrunn.

Foto: Vetle Knutsen

På grunn av mobbingen han ble utsatt for, valgte han bort det samiske. Det gjorde han fram til han begynte på en ungdomsskole i en bygd i Nordland, der det bor mange samer.

Ett år etter at jeg flyttet til Drag startet jeg å ta opp det samiske igjen. Der ble ting bedre.

Nyoppstartet språkkampanje

«Hele Nordland snakker samisk» er en nyoppstartet språkkampanje i regi av Nordland fylkeskommune. Målet med kampanjen er å løfte de samiske språkene i Nordland, og motarbeide samisk utenforskap.

Det spesielle med kampanjen er at alle de fem samiske språkene, som geografisk ligger i Nordland, er inkludert.

Det vil si nord-, lule-, pite-, ume- og sørsamisk.

Hele nordland snakker emanuel

LETTERE Å SNAKKE SAMISK: Det er lettere å prate samisk nå, ifølge Emanuel

Foto: Vetle knutsen

Emanuel synes at det er fint at kampanjen inkluderer alle de forskjellige samiske språkene, siden de er så forskjellig. Han tror også at hans samiske bakgrunn blir sterkere av kampanjen.

– Jeg føler at kampanjen oppfordrer meg til å snakke samisk. For min del er det lettere å prate samisk nå, siden jeg føler jeg blir mindre dømt av folk.

Negativ adferd mot samer

Fylkesråd for samfunn, kultur og miljø Arne Ivar Mikalsen har vært delaktig i språkkampanjen.

Han håper kampanjen kan motvirke samehets.

Fylkesråd Arne Ivar Mikalsen

MOTVIRKE HETS: Fylkesråd i Nordland, Arne Ivar Mikalsen, håper at kampanjen kan motvirke samehets.

Foto: Vetle Knutsen

– Det kommer en del negativ adferd mot den samiske befolkningen som ikke er bra. Vi skal være klar over at det skjer, også nå i 2023. Det er noe vi alle må jobbe med å få en slutt på. Men i sum så håper og tror jeg at det blir bedre. Litt etter litt. Selv om det ikke går fort nok, sier han.

Mikalsen forteller at målet med kampanjen også er å gjøre befolkningen bevisst på at det finnes fem samiske språk i fylket.

De fleste har hørt om nordsamisk, men i fylket vårt har vi også lulesamisk, umesamisk, pitesamisk og sørsamisk.

I Nordland regnes umesamisk som ett utdødd eller sovende språk. I Nordland er det enda noen som behersker pitesamisk, og språket klassifiseres som ett kritisk truet språk av UNESCO. Det jobbes aktivt for å gjenopplive disse. De samiske språkene står alle på Unescos liste over truede eller svært alvorlig utrydningstruede språk.

Les også Amanda vil gi det samiske språket til sine barn

Amanda Reidunsdatter Sandvoll

– Gått som varmt hvetebrød

For å nå ut til flest mulig i fylket, har de markedsført kampanjen på flere måter. På busskur kan du lese samiske uttrykk. Det deles også ut gratis klær, capser og handlenett med samiske ord på de fem samiske språkene.

Hele Nordland snakker samisk

På busskur i hele Nordland kan man se kampanjen.

Foto: Vetle Knutsen
Lulesamisk tekst på busskur i Bodø.

Lulesamisk tekst på busskur, betyr "etter regn kommer sol".

Foto: Vetle Knutsen
Hele nordland snakker samisk

Umesamisk tekst på busskur, betyr "vi er her".

Hele nordland snakker samisk

Klærne fra kampanjen har utrykk fra alle samiske språkene i fylket.

hele nordland snakker samisk

Genser med nordsamisk tekst. Utrykket betyr "kom og dans med meg".

hele nordland snakker samisk

Caps med lulesamisk og umesamisk ord som betyr "tøffing".

Hele nordland snakker samisk

Genser med sørsamisk tekst som betyr "det varmer meg om hjertet".

hele nordland snakker samisk

Plakat med pitesamisk tekst som betyr "så godt å se deg"

Alle bibliotek i Nordland har fått klær fra språkkampanjen. Bibliotekar på Hamarøy bibliotek, Bendik Osland Kalsnes, opplever stor pågang etter klærne.

Bendik Osland Kalsnes

HAMARØY BIBLIOTEK: Bendik Osland Kalsnes er bibliotekar på Hamarøy bibliotek.

Foto: Vetle Knutsen

– Den mest populære genseren i denne kommunen er den lulesamiske. Den har gått som varmt hvetebrød, forklarer han.

Les også Vivian (49) kjemper for å videreføre et av verdens mest truede språk

Vivian Aira, Kaija og Erik

– Bare prøv

Tilbake hos Emanuel, så synes han særlig kampanjen som er på busskurene er gøy.

Han la lenge vekk det samiske språket, og glemte mye av det. Nå har han begynt å ta opp språket igjen.

Det er en viktig del av hvem han er.

– Når jeg ser kampanjen på busstoppene så leser jeg det så godt som jeg kan. Til og med det som ikke er lulesamisk. Det er sikkert ikke riktig uttale, men jeg prøver så godt jeg kan, sier han.

hele nordland snakker samisk emanuel rene sjo

POSITIV: Emanuel mener det er viktig å bare prøve å snakke samisk, selv om man kanskje er redd for feil uttale av ord.

Foto: Vetle Knutsen

Det betyr mye for ham at noen kan enkeltord på samisk.

Det gjør en stor forskjell at noen kan si buoris, hivás, eller vuojnnalin til meg. Det er tre fine ting å si. Bare det gjør en forskjell når jeg møter noen. Jeg blir glad og overrasket når noen kan si det, sier han smilende.

Emanuel har et tips til de som ikke kan samisk, men har lyst å snakke litt:

Bare prøv. Det gjør ikke noe om du sier feil. Det er enklere enn det høres ut som.

Korte nyheter

  • Karasjok krever stans i vindplanarbeid i Porsanger

    Som ekstrasak gjorde kommunestyret i Karasjok mandag et vedtak med anmodning om stans av planarbeidet i Porsanger for områderegulering av Skarvberget vindkraft.

    Det påpekes flere saksbehandlingsfeil fra Porsangers side, skriver Ságat (betaling kreves).

    Kommunestyret i Karasjok viser til at konsultasjonsplikten er tydeliggjort i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater – artikkel 6, Grunnloven § 108 og samelovens § 4. Samelovens paragraf fire sier at «fylkeskommuner og kommuner har plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser i saker om lokale forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte».

    Loga sámegillii

    Svein Atle Somby
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé
  • Nytt styre i Nordnorsk Kunstmuseum

    Kultur- og likestillingsdepartementet har oppnevnt nye medlemmer til Nordnorsk Kunstmuseums styre for perioden 2024–27. Christin Kristoffersen blir ny styreleder. Det melder museet selv i en pressemelding.

    Statlig oppnevnte styremedlemmer:

    Styreleder Christin Kristoffersen (ny) Oslo, styremedlem Svein Bjørkås (ny) Vestvågøy, styremedlem Ole-Jonny Korsgaard, Harstad, 1. varamedlem André Wallan Larsen (ny) Bodø, 2. varamedlem Marija Griniuk (ny) Karasjok, 3. varamedlem Åsunn Lyngedal (ny) Narvik.

    Nordnorsk bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Nord Norge:

    Styremedlem og varamedlem oppnevnes innen kort tid. (navn kommer).

    Oppnevnt av ansatte ved NNKM:

    Styremedlem Astrid Rotvold Nilsen, varamedlem Lise Dahl.

    Ny styreleder i Nordnorsk Kunstmusem Christin Kristoffersen.
    Foto: Sonja Balci
  • Kárášjohka gáibida bissehit bieggafápmoplánaid Sieiddeduoddaris

    Kárášjoga gielddastivra mearridii sierra áššin vuossárgga ávžžuhit Porsáŋggu gieldda bissehit plánabargguid hukset bieggaindustriija Sieiddeduoddarii.

    Sii cuiggodit, ahte Porsáŋggu gielda lea meaddán go gieđahalle ášši, čállá Ságat (máksu gáibiduvvo).

    Duorastaga cuiggodii jo Gávcci bagadallanfitnodaga jođiheaddji, Per Olaf Persen, ahte Porsáŋggu gielddastivrra mearrádus soaitá leat lobiheapmi go eai leat ovddalgihtii gulahallan boazodoaluin.

    Maiddái Kárášjoga gielddastivra cuiggoda dán, ja čujuha riikkaidgaskasaš soahpamušaide ja Sámeláhkii.

    Les på norsk

    Svein Atle Somby
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK