Hopp til innhold

Vil ha Finnmarksvidda for seg sjøl

– Dette vil vi ha for oss sjøl, sier Dag-Kåre Alme fra Kirkenes. Han liker ikke at stadig flere finlendere kommer til fiskevannene på Finnmarksvidda.

Dag-Kåre Alme, Kirkenes

Dag-Kåre Alme, Kirkenes på Bajimuš-Lavdnjus i Tana.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Nei det gjør jeg ikke. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som misliker utviklingen, sier Alme.

Dette lokker utlendinger til Finnmark , viser tall som NRK har innhentet.

Siden 1991 har aldri så mange utlendinger kjøpt fiskekort for fiske i innlandsvannene i Finnmark som i fjor.

Vi traff ham på Øverste-Lavdnjusvann (Bajimuš-Lavdnjus) i Tana i Øst-Finnmark sammen med to kamerater.

– Her har vi det fint, midt i smørøyet. Finere kan man ikke ha det. Her er det nydelig. Hit må jeg hvert år, både sommer og vinter. Dette er livet.

– Hvorfor unner du ikke at også utlendinger får nyte dette livet?

– Jo det gjør jeg. Men de behøver ikke å komme på de beste fiskevannene våres. Slik sett er vi kanskje litt egoistiske.

– Men hva frykter du?

– Jeg frykter for at de vil bruke de samme fiskemetoder som har ødelagt fiskevannene på finsk side i Tanadalen. Ikke alle er like ærlige fiskere.

Vil ha tilbake 5-kilometersonen

Nå vil han ha tilbake den såkalte 5-kilometersgrensen.

– Det var mye greiere før når utlendinger ikke fikk fiske i vann som ligger lenger unna enn fem kilometer fra riksveien. Nå er de overalt. Statistikken lyver ikke, forklarer han.

– I sommer traff jeg minst femti finlendere her, og kun én nordmann. Nei, jeg må si jeg lengter tilbake til den tidligere ordningen med 5-kilometersgrensen. Det var mye greiere.

Det samme mener også Magga Eriksen fra Båteng.

– Vi frykter for samme invasjon av finlendere på vidda som Tanaelva er blitt utsatt for. Noen fortrinn må lokalbefolkningen ha i sitt eget nærområde.

Også hun vil ha tilbake ordningen med 5-kilometergrensen.

Hun hadde håpet på at det ville komme lokalbefolkningen til gode når Finnmarkseiendommen overtok styringen av fiskevannene i Finnmark.

– Men utviklingen har skjedd motsatt vei. Den nye loven er i ferd med å ødelegge de lokale utmarkstradisjonene, mener Eriksen.

Innfører nye tradisjoner

– Ja det er det som er i ferd med å skje, svarer en annen ivrig utmarksutøver, Hansa Magga fra Álletnjárga i Tana.

– Mange finlendere bruker batteridrevne juksamaskiner på isen. Dette har vi aldri sett tidligere. Hvis dette får utvikle seg, kan lokalbefolkningen blir fortrengt bort fra sine tradisjonelle fiskeplasser, frykter Magga.

– Stille prosess

På vidda traff vi også en lokalpolitiker i Tana, Karen Inga Vars. Også hun frykter en finsk invasjon på Finnmarksvidda.

Karen Inga Vars, Sirma

Karen Inga Vars, Sirma

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det hele har skjedd i en stille prosess. Plutselig var 5-kilometersgrensen bare borte. Dette kom veldig overraskende på oss, forklarer Vars.

Og legger til:

– Det verste med dette er at vi lokalbefolkningen ikke lenger har noen fortrinn i forhold til utlendinger ved ferdsel i utmarka. Dette kan vi ikke akseptere.

Også Vars vil ha tilbake 5-kilometersgrensen.

Men ikke alle er enige.

– Finlendere kultiverer vannene

Reindriftssame Frode Utsi fra Tana er av en helt annen oppfatning. Han ser ikke noe galt i at det nå er fritt fram for utlendinger på vidda.

– De bidrar til kultivering når de fisker bort overflødig fisk. I mange fiskevann er det nemlig altfor stor fisketetthet. Lite næring gjør at fiskevannene blir overbefolket av små fisk, forklarer Utsi.

Han mener at det derfor bare er fordel at flere slipper til fiskevannene.

– Jo flere småfisk som blir tatt, jo bedre. Det er garnfiskerne som fisker opp stamfisken som ødelegger fiskevannene, og ikke de som fisker med pilk, mener Utsi.

Uaktuelt å endre loven

Direktøren i Finnmarkseiendommen (FeFo), John Meløy, forstår hvis lokalbefolkningen reagerer når det nå er fritt frem for utlendinger på Finnmarksvidda.

– Men FeFo kan lite gjøre. Det er Stortinget som har opphevet 5-kilometersgrensen da de vedtok Finnmarksloven. FeFo kan ikke gjøre noe annet enn til enhver tid å forholde seg til dette vedtaket.

– Er det aktuelt å gjeninnføre 5-kilomentersgrensen?

– I så fall må dette skje ved politisk vedtak. FeFo kan ikke endre loven, svarer Meløy.

Korte nyheter

  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.