Hopp til innhold

– Brasil gambler med energien

I et område hvor vannstanden i elva varierer stort, planlegger Brasil å bygge verdens tredje største demning.

Belo Monte, Xingu, Bacaja-stammen

Oversikt over ladnsbyen til Bacaja-stammen ved Xingu-elva.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Diskusjonen om hvorvidt Belo Monte-demningen i Xingu-elva skal bygges eller ikke, er en episk kamp mellom de som elsker landet sitt og de som heller vil ha utvikling.

En vitenskapelig rapport, som ble offentliggjort for for halvannen uke siden, viser imidlertid at det er noe som er helt ved det å bygge demningen nettopp i den østlige delen av Amazonas.

Her satser nemlig Brasil sin energifremtid på en rådyr vannkraft-installasjon i en region hvor det holder på å bli stadig minkende vannstand, skriver globalpost.com .

En effekt av klimaendringer

Rapporten er publisert i det vitenskapelige bladet Science, nevner ikke demningen spesifikt. Den dokumenterer i stedet at det for andre gang i løpet av fem år har vært hundreårs-tørke i Amazonas-bassenget. Det er et argument for hvordan klimaendringene påvirker regionen.

Xingu-elva der Belo Monte-dammen skal bygges
Foto: RICARDO MORAES / Reuters

– Denne rapporten er et bevis på antydningene om at tørken vil komme oftere og oftere, sier Simon Lewis. Han er økolog ved University of Leed i Storbritannia og forfatter av rapporten.

– Det er grunn til bekymring hvis dette passer inn i det som kommer frem i de mest sofistikerte klima-modellene, og den forskningen som ble publisert før disse to tørkeperiodene skjedde, sier Lewis.

Foster Brown er miljøforsker ved det føderale universitetet i delstaten Acre i Brasil, og han deler bekymringene til Lewis. Brown er også bekymret for at klimaendringene kan være med på å ødelegge den forventede nytten av en eventuell Belo Monte-demning.

– Det er en stor fare for at vi kommer til å bygge en ekstremt dyr hvit elefant, advarer Foster Brown.

Presset på Brasil er imidlertid stort for å øke energiproduksjonen i landet. Målet er å få flere millioner mennesker ut av fattigdommen, og det er et enormt behov for å bedre infrastrukturen for å møte behovene i den stadig voksende økonomien.

Kjendisenes kamp mot Belo Monte

Internasjonale kjendiser har i flere år kjempet side om side med urfolk og miljøvernere mot Belo Monte-demningen.

James Cameron

Filmregissør James Cameron.

Foto: Dan Steinberg / Ap

Rockestjernen Sting, filmregissøren James Cameron og skuespilleren Sigourney Weaver vært med på å gjøre kampen mot monsterdemningen kjent for omverdenen.

– Dette kommer til å bli en økologisk katastrofe. Dette er som et "Avatar" som skjer i virkeligheten, advarer den kjente "Avatar"-regissøren.

De første demninngsplanene kom allerede på 1970-tallet.

I 1989 spilte Sting en sentral rolle i en kampanje for å overtale internasjole finansiører om ikke å bevilge midler til prosjektet.

Sting og Raoni

Sting og høvding Raoni.

Foto: STRINGER/BRAZIL / REUTERS

Han reiste verden rundt sammen med høvdingen i Kayapo-stammen Raoni Mekytire, og duoen fikk store overskrifter i mange land for deres kamp mot den planlagte dammen i Xingu-elva.

Det er den nylig avgåtte presidenten Luiz Inacio Lula da Silva som like før hans presidenttid gikk ut presset på for å få fortgang i utbyggingen.

Nå er det imidlertid opp til etterfølgeren Dilma Rousseff å virkeliggjøre prosjektet. Og hvis det skjer, ja da har både Sting, James Cameron, høvding Raoni og andre motstandere tapt. Det samme vil de unike kulturene som stammene i området representerer gjøre, skriver The Telegraph .

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP