Hopp til innhold

– Et endelig hjem

Et splitter nytt teaterbygg står på trappene i hjertet av Kautokeino. Teatersjefen er overbevist om at det samiske nasjonalteateret nå virkelig skal frem i lyset.

Skisse av det nye Beaivvaš-bygget

Skisse av det nye teaterbygget til Beaivvaš.

Foto: Beaivváš Sámi Našunálateáhter / Jappe Nielsen

Det samiske nasjonalteateret Beaivváš markerer snart sin 30-års dag og fra oppstarten har teateret holdt til i lokalene til det gamle kulturhuset . Det nye bygget markerer et skille og vil være betydningsfullt, mener en glad teatersjef.

– Det handler om selve identiteten til teateret. Beaivváš får et endelig hjem. Jeg tror det vil øke bevisstheten og interessen rundt teateret. Det samiske nasjonalteateret skal nå frem i lyset, sier Haukur J. Gunnarsson.

Kautokeinos opera

I går ettermiddag presenterte teateret i samarbeid med kommunen, skisseprosjektet til det nye teaterbygget i Kautokeino. Byggets grunnidé er et levende teaterverksted i et moderne uttrykk.

– Det er et vakkert bygg som ikke er for stort eller for prangende. Det er moderne, estetisk og det vil bli lagt merke til. Samtidig er det et bygg som passer inn i bygda og som blir en del av den, sier Gunnarsson.

Og at det vil være et landemerke – det er han ikke i tvil om.

– Det kommer til å bli Kautokeinos operahus. Jeg tror alle i bygda vil være stolte av bygget, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Skisse av Beaivvaš-bygget

Skisse av det nye teaterbygget i Kautokeino.

Foto: Beaivváš Sámi Našunálateáhter / Jappe Nielsen
Skisse av Beivvaš-teaterbygget

Skisse av det nye teaterbygget.

Foto: Beaivváš Sámi Našunálateáhter / Jappe Nielsen

Å jobbe med hjertet

Arkitektene bak skissen er Isak Runeson og Jappe Nielsen. De fikk i oppdrag å tegne det nye teaterbygget, noe som har vært mer utfordrende enn de prosjektene som de til daglig jobber med.

– Her er det så mange flere elementer, så mange flere krav både til estetikk og funksjon. Det har vært veldig spennende for alle er inne i prosjektet med både hodet og hjertet. Jeg har aldri jobbet med samiske prosjektet, så her har jeg måttet omstille meg og våge å tenke nytt, sier Jeppe Nielsen.

Arkitekt Jappe Nielsen

Arkitekt Jappe Nielsen presenterer skissene.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

100 millioner

Gullik Hanssen har tatt på seg jobben med å skaffe private investorer til bygget som forhåpentligvis står ferdig om to eller tre år. Hanssen ble involvert i prosjektet under en middag på Hurtigruta i fjor. Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, var også til stede og henvendte seg til Hanssen.

– Han sa plutselig til meg: "Gullik, nå må vi bygge teater".

– Hva sa du da?

– "Ja, da får vi gjøre det da", svarte jeg. Og nå er vi i gang, sier Hanssen.

Selve bygget vil koste 75 millioner kroner og i tillegg kommer alt det tekniske utstyret. Tilsammen vil prislappen bli på 100 millioner kroner.

– Jeg har vært i kontakt med noen investorer i Oslo og jeg har fått veldig mange positive signaler. Jeg tror ikke det skal være et problem, sier Hansen, som tror at store deler av finansieringen er på plass innen påske.

Teatersjef ved Beaivvaš Haukur Gunnarsson og Gullik Hanssen

Teatersjef Haukur Gunnarsson og Gullik Hanssen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Ville ikke vente 20 år

Ordfører Klemet Erland Hætta er glad for at prosjektet nå endelig er i gang og han gleder seg til tiden fremover som han tror blir veldig spennende. Idéen om et privatfinansiert teater, var ordførerens idé.

– Det er egentlig et enkelt spørsmål å besvare. Skal vi forsøke å jobbe for et teaterbygg og vente i 10-20 år før staten velger å finansiere det eller skal vi forsøke å appellere til privatinvestorer som kan gå i gang med prosjektet nå? Svaret gir seg selv, sier Hætta til NRK Sámi Radio.

Ordføreren tror at teaterbygget vil bety mye for lokalsamfunnet.

– Det vil gi de ansatte ved teateret de beste forutsetninger for arbeidet deres. Samtidig tror jeg at det kan motivere unge folk til å engasjere seg i teateret. Og for den øvrige befolkningen vil dette bety et stort løft i kulturtilbudet, sier Hætta.

– Ble forskrekket

Da skissene ble presentert i går ettermiddag, skvatt sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) i stolen.

– Jeg ble litt forskrekket, det virket som en hvit kolossal bygning. Men så ser man at alt er så gjennomtenkt, sier hun.

Vars trekker frem de spennende løsningene som har blitt gjort og ikke minst muligheten til å ha et sted å vise frem kunsten til avdøde Áillohaš, som noe udelt positivt.

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars er imponert over skissene til det nye teaterbygget i Kautokeino.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Garanti

Sametingspresident Egil Olli (Ap) har tidligere garantert for husleien og visepresidenten bekrefter at sametingsrådet fortsatt vil jobbe for en slik garanti.

– Sametinget har garantert at husleien blir dekket på en eller annen måte. Nå må vi se på hvordan det skal dekkes, sier Vars.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK