Hopp til innhold

Nina (81) er stolt over at glemte samiske krigshelter endelig hedres

Reinsoldatenes formidable innsats under andre verdenskrig var lenge ukjent for mange. For 21 år siden bestemte Nina Afanasjeva å få dem frem i lyset.

Nina Afanasjeva og monument over reinsoldater

JUBLER: Nina Afanasjeva sitter på minnesmerket og vifter med et samisk flagg. I bakgrunnen står russiske soldater æresvakt.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

Onsdag ble monumentet over reinsoldatene offisielt avduket av guvernøren i Murmansk fylke, Andrej Tsjibis.

Andrej Tsjibis

ÆREFULLT OPPDRAG: Guvernør Andrej Tsjibis avduket monumentet.

Foto: DUBOV / DUBOV

– Dette er en stor ære for alle samer på Kolahalvøya. Det er viktig å synliggjøre samenes krigsinnsats på denne måten, sier Nina Afanasjeva til NRK.

Den kjente samepolitikeren deltok i onsdagens avduking.

Krigsmonumentet er tegnet av billedhuggeren Igor Tsjumakov.

Minnesmerket viser en reinsoldat og en skiløper på sokkel. De har med seg sine trofaste følgesvenner, tre reinsdyr og en husky.

Det hele er finansiert av Murmansk fylke og et stort gruveselskap.

Reinsoldat minnesmerke i Murmansk

NYTT MONUMENT: Offiserer og soldater deltok i avdukingen av monumentet «Reintransportbataljonenes soldaters heltedåder – beskyttere av det sovjetiske nordområde under Den store fedrelandskrigen 1941–1945».

Foto: Aleksander Paul / Frilans

– Gjorde en stor innsats

Afanasjeva kom med ideen til monumentet i 1999. Da var hun leder i Kola sameforening.

I årene 1941 - 45 var reindriftsutøvere fra hele Sovjet unionen en viktig del av den sovjetiske krigsmakten. Med rein og slede fraktet de både proviant, krigsutstyr og sårede soldater.

Noen var også veivisere i veiløst landskap.

Fra Lovozero deltok rundt 300 reindriftsutøvere. Halvparten av dem var samer.

Reinsoldatene deltok i kampene om Petsjenga, Nikel og Kirkenes. De var med da sovjetiske styrker frigjorde Finnmark.

– Åpningen av monumentet er også en vemodig hendelse. Jeg tenker på alle de som gav sitt liv i kampen for fedrelandet, sier Afanasjeva.

Sovjetiske reinsoldater

EFFEKTIVT: Reinsdyr fungerer bra som fremkomstmiddel om vinteren. I Russland kjører de med tre–fire rein.

Foto: Arkiv

Mange fordeler med rein

De nordlige områdene ble forsvart av reindriftsutøvere fra Murmansk og Arkhangelsk- fylke, Komi-republikken og Nenets autonome Okrug.

Det er mange fordeler med reinsdyr i en vinterkrig: De fryser ikke. De finner sin egen mat. De krever ingen spesiell pleie.

Rolf Randa

GODT FORHOLD: Lokalhistoriker Rolf Randa sier at de sovjetiske reinsoldatene ble tatt imot som helter og befriere.

Foto: Arild Moe

Mange av reinsoldatene som opererte i Norge overvintret i det området der Garnisonen i Sør-Varanger ligger.

– Det var et godt forhold mellom de lokale reineierne og de sovjetiske reinsoldatene. De hjalp hverandre å unngå sammenblanding av norsk og sovjetisk rein.

Det forklarer lokalhistoriker Rolf Randa. Han er selv fra en reindriftsfamilie.

Sameforeningene på Kolahalvøya foreslår at det etableres en egen dag for reinheltene.

Svært effektive

Reinsdyrene var svært effektive.

I krigsårene ble titusen skadde soldater fraktet med rein. 17 000 tonn ammunisjon og militære forsyninger ble levert til fronten.

Rein fraktet 8 000 soldater til kampoppdrag. Mange av disse bak fiendens linjer.

Mer enn 160 nedskutte og ødelagte fly ble evakuert fra tundraen ved hjelp av reinsdyr.

Sovjetiske reinsoldater

VINTERKRIG: Reinen er mer effektiv i vinterlandskapet enn andre dyr.

Foto: Arkiv

Minnesmerke i Narjan-Mar

I den arktiske byen Narjan-Mar ble det i 2012 avduket et monument. Minnesmerket er til ære for mer enn tusen reindriftsutøvere fra nenets-folket.

6 000 reinsdyr ble mobilisert fra Nenets Autonome område til den karelske fronten.

Minnesmerke over reindriftshelter i Naryan-Mar

REINDRIFTSHELTER: Minnesmerke over reindriftshelter i Narjan-Mar. Den ble offisielt avduket 23. februar 2012 i forbindelse med «Dagen for beskyttelse av fedrelandet».

Foto: Andrey Vokuev / BarentsObserver.com

Der ble en av historiens mest vellykkede militæroperasjoner i et arktisk miljø utført.

Den russiske hæren har den dag reinekvipasjer i sine rekker.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK