Hopp til innhold

Bargá doalahit identitehta heakkas

Kvena instituhta dán mánu kvena lea eret Bissojogas ja son geahččala doalahit iežas álbmoga identitehta heakkas. Dan son dahkká sániid bokte.

Kvenske ord
Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Tore Høybakken

Tore Høybakken

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Kvena instituhtta Bissojogas Porsáŋggus vállje juohke mánus ovtta kvena gii instituhta mielas ánssáša gullot iežas dehálaš barggu dihti. Dán mánu kvena lea Bissojohkalaš Tore Høybakken danin go son leamašan mielde álggaheamen "kvenin sanat/kvena sánit" facebook joavkku juoga mii lea ávkin buohkaide geat hállet dahje geahččalit oahppat hállat kvenagiela.

Ii son dán gal lean vuordán

Bissojohkalaš Tore Høybakken gal ii lean vuordán beassat gohččoduvvot dán mánu kvenan. Son lohká ahte servvodagas leat olbmot geat barget deháleappot bargguid go maid son dahkká. Sin gaskkas han leat olbmot geat leat ráhkadan filmmaid kvenaid birra, soapmásat leat ges jorgalan lávlagiid kvenagillii ja vel earát leat čállán girjjiid ja oahppogirjjiid. Ii han Tore Høybakken gal lean rehkenastán beassat gohččoduvvot dán mánu kvenan gal.

Dušše moadde minuhta beaivvis

Tore hállá kvenagiela mii lea su eatnigiella muhto dan son ii sáhte dahkat eanet go dušše moadde minuhta beaivvis danin go eai han šat gávdno gallis geat máhttet kvenagiela. Son lohká vel ahte ollugiin lea dat oaivil ahte kvenagiela ii berre hállat seamma lánjas gos earát leat geat eai máhte kvenagiela. Dán láhkai han giella oalát jávká lohká Tore Høybakken.

Dáhppáhuvvá juohke mánus

Merethe Eidstø Kristiansen

Mereth Eidstø Kristiansen

Foto: Arne Ivar Johnsen / Nrk

Kvena instituhtta čállá juohke mánus smávit artihkkala kvenaid birra ja ulbmilin dainna lea dovddusin dahkat sin geain birra olus ii gullo. Son gii beassá leat mánu kvenan sáhttá leat dáiddár, son sáhttá leat vaikke gii eará ja sáhttá maid leat olmmoš gii bargá dahje lea bargan kvenagielain dahje kvena kultuvrra ovddas lohká Kvena instituhta giella- ja kulturmielbargi Merethe Eidstø Kristiansen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK