Hopp til innhold

Reindrifta vurderer atomkraft

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) vurderer atomkraft som et alternativ til vindkraft.

NRL paneldebatt

Paneldebatt landsmøtet 2007

Foto: Thoralf Balto / NRK

John Henrik Eira
Foto: Thoralf Balto / NRK

Det var styremedlen John Henrik Eira som la fram tanken om atomkraft på landsmøtet. Han spurte panelet om det er politisk stuerent å tenke i de baner.

- All slags strømproduksjon i dag går utover reindrifta, sier Eira. Derfor ber han næringa vurdere saken nøye.

  GULDAL: NBR ja átomfápmu

Mange fordeler

Eira ser mange fordeler med et atomkraftverk. Han tenker da først og fremst på at et sånt anlegg tar mye mindre plass enn vindmølleparker, og at anlegg kan bygges akkuret der det er mest behov for strøm. Dessuten er det en effektiv måte å produsere strøm på.

 

 

Ellinor Guttorm Utsi
Foto: Thoralf Balto / NRK

- Interessant

-Det er en interessant tanke, sier nestleder i NRL Ellinor Guttorm Utsi. Hun mener at man kanskje må tenke annerledes hvis næringa skal ha en mulighet til å overleve.

Utsi er en av dem som har dyr på Nordkynn om sommeren. Det står i dag 17 vindmøller der, og det planlegges enda flere parker langs Finnmarkskysten.

Nytenkning

Hun er opptatt av å bevare reindrifta på sikt, og da er det kanskje på tide å tenke nytt sånn at næringa ikke mister mer beiteland.

 

 

Vindmøllepark

Vindmølle på Nordkynn

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Vindmøller til besvær

Norske Reindriftsamers Landsforbund har landsmøte i Mehamn på Nordkynn i helga. Landsmøtet ble innledet med et fagseminar, og det var på dette seminaret at styremedlem John Henrik Eira luftet forslaget om atomkraft istedenfor vindmøller eller vannkraft for panelet.

 

 

Ole Henrik Magga
Foto: Rune Petter Ness / Scanpix

Skeptisk

Tidligere leder i FN's permanente forum for urfolkssaker, Ole Henrik Magga er ikke like begeistret. Han har sett ettervirkningene av Tjernobylulykken i 1986 på nært hold.

Samtidig skjønner han på en måte tankegangen, for et sånt kraftverk tar ikke så stor plass fysisk. Men han er redd for at sikkerheten aldri blir god nok når det gjelder atomkraftverk.

GULDAL: Ole Henrik Magga kommentere NBR jurdagiid.  

 

 

- De skadene som en atomkraftulykke påfører miljøet, er nærmest uopprettelige, sier Magga.

Tsjernobyl-ulykken

Tsjernobyl-ulykken, 1986. Reaktor 4 i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte 26. april 1986.

Foto: Scanpix

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK