Hopp til innhold

Árja forhandler med Ap

– Men døren er ikke lukket for NSR heller, sier Árjas Laila Susanne Vars.

Keskitalo, Olli og Vars

Egil Olli har møtt Laila Susanne Vars (t.h.). Her møtes de i NRK-studio sammen med Aili Keskitalo fra NSR.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I helga har Árja hatt møter med Arbeiderpartiet og Nordkalottfolket.

– God forhandlingsklima

– Vi hadde en god dialog og vi har sett på det politiske grunnlaget for et eventuelt samarbeid. Vi har sondert terrenget, og det har vært et bra møte, forteller Vars.

Hun synes det har vært en god stemning mellom partene.

– Vi er veldig fornøyde med klimaet på møtet. Det virker som om alle er opptatt av å få en best mulig styring av Sametinget og at alle tar ansvar.

Árja fikk som kjent tre representanter inn på Sametinget. Arbeiderpartiet fikk inn 14 og Nordkalottfolket fikk inn én.

– Holder dørene åpne for alle

Nå vil Árja ta seg tid til å vurdere om det politiske grunnlaget er bra nok i forhold til deres politikk og om en samarbeidsavtale kan godkjennes.

– Er det sånn nå at dere heller vil forhandle med Ap istedet for NSR?

– Vi har hele tiden sagt at vi holder dørene åpne for alle. Det holder vi ved, så lenge vi ikke har noen samarbeidsavtale. Vi vil ha møter også med NSR. Det er naturlig.

Men Vars sier det ikke er naturlig å gå i forhandlinger med andre partier enn Ap akkurat nå.

– Nå har vi et så godt forhandlingsklima og det virker som om det går veldig bra, så vi vil fortsette med denne kommunikasjonen. Men vil også høre hva slags tilbud NSR kan komme med, men ikke akkurat nå. Vi ser hvor langt vi kommer med Ap først.

– I startfasen

Vars sier at de ikke har noen avtaler enda. Heller ikke om posisjoner.

– Vi er ikke kommet så langt. Vi er fortsatt helt i startfasen i forhandlingene. Vi har ikke fått noen klare svar, men ser at vi har muligheter for at vi har muligheten til å ta ansvar, men da må de støtte store deler av Árjas politikk og hele grunnsynet vårt. Hittil har vi ikke opplevd motvilje i forhold til vår politikk.

– Når tror du dette blir klart?

– Et samarbeid må bli klart til det nye Sametinget åpnes og det er plenumsmøte. Vi har ikke hastverk, og vi vil bruke god tid til å se på samarbeidsavtalen, uansett hvem vi til slutt bestemmer oss for å samarbeide med.

Mange krav

Vars sier at kravene deres er at det må bli endringer i politikken i noen saksområder som de tidligere har kritisert.

– Blant annet må det bli bedre kommunikasjon mellom Sametinget og folket. Vi har også språkpolitiske intensjoner som gjhør at dagens politikk må endres. Eldrepolitikk må synliggjøres. Dessuten må sjøsamers rettigheter prioriteres. Utmarksutøvelse, meahcástallan, er et område som må komme mye bedre til syne i Sametinget enn det er nå.

– Krever dere å få visepresident-posisjonen?

– Det er enda for tidlig å si i media. Vi har ikke kommet så langt at vi har laget en liste med krav. Nå ser vi på politikken, som er det viktigste.

Forhandligene med Ap og Nordkalottfolket fortsetter denne uken.

– Vi kommer til å fortsette med forhandlingene så lenge det gode forhandlingsklimaet mellom oss fortsetter, sier Vars.

Har kontakt med andre også

Også Arbeiderpartiets Egil Olli er fornøyd med møtet i Alta i helga.

– Vi har sondert terrenget og det har gått bra - hittil.

– Hvis dere samarbeider med Árja, hvem flere vil dere samarbeide med for å få flertall?

– Også Nordkalottfolket var med på møtet og vi har kontakt med noen andre enkeltlister. Jeg tror det skal bli mulig å få flertall og hittil har det gått bra.

– Holder dere på Marianne Balto som visepresidentkandidat?

– Det vil jeg ikke kommentere.

Fortsatt optimist

NSRs Aili Keskitalo tolker ikke møtet mellom Árja og Ap som at NSR har en dårlig forhandlingsposisjon.

– Vi har omtrent like mange representanter som Ap og vi ser at det ikke er like stor avstand mellom Árjas og NSRs politikk som det er mellom Árjas og Aps politikk. Så jeg har tro på at det er mulig å komme til enighet med Árja.

NSR er klar til å begynne å forhandle med Árja.

– Vi er klare hvis det er interesse for det. Vi tror at Árja er interessert i å høre hva slags muligheter de har med et samarbeid med oss.

– Har Laila Susanne Vars større mulighet til å bli visepresident ved et samarbeid med NSR, siden dere ikke har lansert egen visepresidentkandidat?

– Vi vil ikke forhandle via media, men vil ha direkte kontakt med partene. Dessuten er vi ikke kommet så langt enda at det er mulig å snakke om posisjoner.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.