Hopp til innhold

Andrine (17): – Vi må bruke mindre tid til skjermer

– Ofte føler jeg meg ensom fordi de andre er opptatt med spill og sosiale medier, sier hun.

Andrine Buljo Henriksen

FOTBALLSPILLER: Skoleelev Andrine Buljo Henriksen (17) spiller fotball i fritiden.

Foto: Marianne Boine / NRK

Andrine Buljo Henriksen velger å høre på musikk når andre er opptatt med telefonen sin.

Det er heller ikke lett å snakke om skjermbruk og psykisk helse, fordi det virker som om ingen egentlig bryr seg, sier Kautokeinojenta.

83 prosent av elevene på videregående skole bruker mer enn to timer foran en skjerm daglig, viser tall fra årets Ungdata-rapport. Over halvparten bruker skjerm tre til fire timer hver dag eller mer. En markant økning fra 2015.

«Digital detox»

Den samiske skuespilleren Sarakka Gaup tror hun har løsningen på hvordan bli mer sosial og få mer tid til hverandre.

– Det er viktig for meg å ta en detox fra mobiltelefonen og sosiale medier. Det gir meg mer tid til andre ting og å være mer aktivt sammen med de rundt meg, sier Gaup.

Portrettbilde av Sarakka Gaup

SKRUR AV MOBILEN: Skuespiller Sarakka Gaup.

Foto: Ul-Juhan Partapuoli / Márkomeannu

Digital detox (digital frakobling) er når man frivillig ikke bruker smarttelefoner og sosiale medier i en periode.

Gaup er student ved Teaterhøgskolen i Oslo.

– Sosiale medier gir meg så mye informasjon. Av og til blir det for mange inntrykk. Da er det best å bare skru av mobiltelefonen, forklarer Gaup.

Smartphone med digital detox funksjon

Også forskningsmiljøer og et kinesisk mobilselskap har oppdaget «digital detox» fenomenet.

Universitetet i Oslo har et forskningsprosjekt om digital detox. De skal innen år 2023 finne ut hvorfor det er så vanskelig å være digitalt frakoblet.

Og i høst lanseres mobiltelefonen OnePlus 7T Pro. Den har en såkalt Zen-mode som skal hjelpe deg å legge vekk telefonen og fokusere på den virkelige verden.

Med Zen mode kan du kun ta bilder, ringe nødanrop og motta samtaler - alt annet er sperret, melder Dinside.no i denne telefontesten. Det er faktisk ikke mulig å deaktivere modusen heller når den er slått på.

Gi tid til hverandre

Nylig var verdensdagen for psykisk helse. I år var temaet «Gi tid».

I Kautokeino har Andrine et svar på hvordan vi kan gi tid til hverdandre.

Andrine Buljo Henriksen

GLAD: 17-årignen fra Kautokeino er glad for å gi mer tid til andre.

Foto: PRivat / NRK

– Det er fint å snakke mer med hverandre. Så kan man invitere hverandre til å gjøre noe mer sosialt sammen, foreslår hun.

Les også: Ti tips for å bli kvitt mobilavhengighet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.