Andejeger frifunnet – jaktet på tradisjonelt vis

På Norges nasjonaldag, 17. mai i 2018, tar Mihkkal Ánte Oskal med seg lillebroren og kjører med båt nedover Kautokeinoelva, i Finnmark.

Storebror vil introdusere andejakt for lillebroren.

– Vi kjører til Njallačoalbmi hvor vi skal ordne «čilla», og forbereder oss til andejakt, forteller Oskal.

«Čilla» er et samisk ord som betyr et andejaktsted som kamufleres med trær og kvister.

Skjøt med hagla

Mihkkal Ánte Oskal og lillebroren skyter et par ganger med hagla, for å forberede lillebroren til jegerprøven.

Etter hvert fyrer de opp et bål og koker kaffe. De planlegger å etterlate jaktutstyret i čilla, for så å returnere til stedet uka etter.

Oskal er nemlig påmeldt til andejakt, som arrangeres av Kautokeino kommune og reguleres av Norske myndigheter (Les mer om den regulerte andejakta i faktaboks).

Men mange er misnøyde med den regulerte andejakten, som skiller seg fra den tradisjonelle jakten på grunn av den lave kvoten. Noen kaller jaktreglene for statlig mobbing , når de får lov til å skyte kun én and. Det blir ikke nok mat til en familiemiddag.

Statens naturoppsyn overrasker dem

Den samme kvelden når brødrene er i Njallačoalbmi, flyr Statens naturoppsyn (SNO) med innleid helikopter klokken 22.30 over Kautokeinoelva.

Dette kommer frem i Indre Finnmark tingretts dom, som ble avsagt 15. september 2020.

– Helikopteret kommer nedover elva, og de flyr veldig lavt. Så lavt at båten vår får i seg vann og begynner å synke, forteller Oskal til NRK.

Han forteller videre at SNO-ansatte hopper ut av helikopteret og beskylder brødrene for å jakte ulovlig på ender.

De blir stum av hele situasjonen.

– Vi blir satt ut på måten de opptrer. Det føles ut som de behandler oss som om vi er skyldige, sier han.

Mest tenker han på lillebroren.

– Jeg tenker hvordan han føler. Han er ung og dette er hans første jaktopplevelse, sier han.

• Les også: Jegerforening oppfordrer til å bryte loven under andejakta

Direktør i Statens naturoppsyn Morten Kjørstad kjenner ikke til detaljene i saken, men er uenig i at deres ansatte skal ha opptrådt slik som Oskal beskriver.

– Vi går aldri inn i saker med det utgangspunkt at folk er skyldige. Den påstanden må han stå for selv, sier direktøren.

SNOs oppgave er å drive oppsyn og kontroll med lovlig virksomhet. Utgangspunktet for slike kontroller er at aktiviteten de kontrollerer er lovlig, forklarer Kjørstad.

Tiltales for å ha brutt naturmangfoldloven

SNO gjør flere funn når de kontrollerer andejegerne.

Oppsynsmennene finner en ribbet and rett ved leiren. Anden er fersk. Blodet har ikke klumpet seg og den er fortsatt varm innvendig.

De finner også en pumpehagle i vannet. Våpenet har en patron i kammeret og fire i magasinet.

Etter SNOs kontroll blir Oskal etter hvert tiltalt for å ha jaktet på ender i en periode det ikke er tillatt, og blir dermed tiltalt for å ha brutt naturmangfoldlovens paragraf 75 første ledd.

I retten benekter Oskal kjennskap til den fjærløse anden, men innrømmer etter hvert at det er hans haglegevær som lå i vannet.

Under rettsaken forklarer Oskal også at han hadde med seg hagla for å jakte på gjedder, men mistet det i vannet ved et uhell.

Frifinnes på grunnlag av sedvanerett

Tingrettens tre dommere deler seg i vurderingen av skyldspørsmålet, men flertallet mener den tiltalte skal frifinnes.

Selv om den tiltalte har jaktet utenom de fastsatte jakttider for andejakt, så mener to av dommerne at den tiltalte har jaktet slik samer har jaktet i årevis, og dermed har jakten vært lovlig.

I dommen står det.

«Flertallet mener imidlertid at han skal frifinnes fordi hans eventuelle andejakt må anses lovlig i medhold av samisk sedvane.» (Les mer om sedvane i faktaboks.)

Dommeren, som representerer mindretall, mener imidlertid at den tiltalte jaktet på ender når det ikke er lov og dermed skal han ha begått en straffbar handling.

Tradisjonell andejakt

– Det føles godt å lese dommen. Her står det at de tar hensyn til den tradisjonelle andejakta som vi har i Kautokeino, sier Oskal.

Det har vært mye snakk om andejaktkulturen i Kautokeino samfunnet. Det sies at kulturen ødelegges og vil dø ut, fordi SNO opptrer slik som de gjør, forklarer han.

Kan du fortelle hva den samiske tradisjonelle andejakten går ut på?

– Jeg kjenner at jeg verdsetter den tradisjonelle jakten mer og mer jo eldre jeg blir. Jeg og brødrene har jaktet sammen med far siden vi var små. Hvert år drar vi på jakt og høster inn mat, forteller han.

For Oskal er vårjakten på ender en tradisjon han ikke kunne vært foruten.

– Andemiddag om våren er veldig spesielt og i denne tiden av året er det noe jeg begynner å lengte etter. Det er ferskt kjøtt og and er spesielt feit om våren, sier han.

Frykter anke

Selv om Oskal er frifunnet i tingretten, så risikerer han anke.

– Jeg har ikke turt å tenke så mye over frifinnelsen, fordi jeg er nødt til å vente en stund til og se om saken blir anket, sier han.

Dersom tingrettsdommen ikke blir anket og dommen blir rettskraftig eller endelig, så kan den ha betydning for fremtidige rettssaker som behandler ulovlig andejakt.

Men det er særlig dom fra Høyesterett eller rettskraftige dom fra lagmannsrett, som kan endre rettspraksis i slike saker og skape presedens. Presedens medfører at rettsaker som behandler ulovlig andejakt i ettertid må ta disse dommene til følge.

SNO-direktør Kjørstad har ikke satt seg inn i domsavsigelsen, og ønsker derfor ikke å uttale seg om det.

Mihkkal Ánte Oskal én av fire tiltalte, som var tiltalt for ulovlig andejakt i Indre Finnmark tingrett. Alle sakene ble behandlet i en felles rettssak.

To ble frifunnet med sedvane som grunnlag, mens de to andre ble dømt til å betale en bot på 15 000 kr eller sitte 30 dager i fengsel.

Ankefristen går ut på slutten av september måneden.

• Les også: Tatt for ulovlig jakt på 70 ender