Hopp til innhold

Anaya nominert til Nobels fredspris

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og FNs permanente forum for urfolkssaker er nominert til Nobels fredspris.

James Anaya

James Anaya er FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

– Jeg tillater meg å nominere FNs spesialrapportør for urfolk, James Anaya, og FNs Permanente forum for urfolk (heretter Forumet) til Nobels fredspris.

Torgeir Knag Fylkesnes

Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Foto: Carsten Aniksdal

Det skriver stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

– Verdens urfolk er i en særlig utsatt posisjon. Deres eksistensgrunnlag er truet av klimaendringer og av en stadig økende utnyttelse av naturressurser. Urfolk var lenge stengt ute fra internasjonale politiske fora og diskusjoner, men har gjennom aktiv egeninnsats og gode hjelpere utenfra fått etablert et eget forum innen FN. Forumet skal tale urfolkenes sak og fremme deres interesser, argumenterer Fylkesnes.

SV-representanten mener at spesialrapportøren gjør en viktig jobb.

– Til Forumet er det også knyttet en egen spesialrapportør, med særlig ansvar for å overvåke at urfolkenes rettigheter blir ivaretatt. Vi vet imidlertid at grunnleggende rettigheter i stadig økende grad nektes urfolk, og at utnyttelsen av urfolksområdene i verden er i ferd med å bli en trussel for fredelig sameksistens mellom urfolk og omkringliggende majoritetssamfunn, mener han.

Fylkesnes skriver at professor Anaya og Forumet de siste tiår har vært sentrale i kampen for urfolks rettigheter og vern av deres områder verden over.

Prestisjetung pris

Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27. november 1895.

Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i begynnelsen av oktober, mens selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember. Nominasjonsfristen for Nobels fredspris er 1. februar hvert år.

Nobels fredspris ansees å være verdens mest prestisjetunge fredspris.

Rett til å nominere har medlemmer av nasjonalforsamlinger, regjeringsmedlemmer og medlemmer av Den interparlamentariske union, medlemmer av Den faste voldgiftsdomstolen, Den internasjonale domstol og Folkerettsinstituttet, universitetsprofessorer i historie, statsvitenskap, filosofi, rettslære og teologi, universitetsdirektører og direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk. Nominasjonsrett har også personer som tidligere har fått fredsprisen og styremedlemmer i institusjoner som har mottatt fredsprisen. I tillegg kommer nåværende og tidligere medlemmer av Den norske Nobelkomite, samt komiteens tidligere konsulenter.

Komitemedlemmer kan nominere senest i det første komitemøtet etter 1. februar.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK