Hopp til innhold

Henriksen får ikke fortsette

President for FNs generalforsamling, John Ashe, sier nei til å gjenoppnevne en urfolkstilrettelegger for verdenskonferansen for urfolk (WCIP), som avholdes i New York i september.

John Bernhard Henriksen

John Bernhard Henriksen har stor støtte og tillit blant urfolk, men store stater vil ikke ha ham.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Folkerettsjurist John B. Henriksen, som er internasjonal representant for Sametinget i Norge, har vært co-tilrettelegger for verdenskonferansen siden 2011.

Henriksen nyter stor støtte og tillit både fra urfolksorganisasjoner som er representert i FN-systemet og mange medlemsstater.

Forlagsredaktør i Forfatternes forlag (ČálliidLágádus) og urfolkssakkyndig Magne Ove Varsi forklarer det hele slik:

Magne Ove Varsi

Forlagsredaktør Magne Ove Varsi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK Sápmi

– Russland, Kina, India, Malaysia og Indonesia motsetter seg en likebehandling av urfolk i konferansetilretteleggingen, og sier nei til en gjenoppnevning av Henriksen. Disse statene vil at konferansen skal planlegges og organiseres ene og alene av statlige representanter, forklarer Varsi.

En urfolksdelegasjon møtte John Ashe og hans fremste rådgivere i FN-hovedkvarteret 28. januar for å forsøke å overtale ham til å oppnevne en co-tilrettelegger foreslått av urfolk, skriver Indian Country Today.

Urfolksrorganisasjoner ønsker at co-tilretteleggeren sammen med og på et likeverdig grunnlag med en statlig co-tilrettelegger skal organiserere og tilrettelegge verdenskonferansen om urfolk.

Verdenskonferansen for urfolk skal drøfte perspektiver og eksempler på beste praksiser i virkeliggjøringen av urfolks rettigheter og gjennomføringen av bestemmelsene i FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Urfolksorganisasjoner mener at urfolk selv må være en aktiv del av tilretteleggingen for at FN-konferansen skal bidra til positive resultater.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets