Hopp til innhold

Almmuheaba sámegiel oahppogirjji vaikko eaba máhte giela

Vuosttaš geardde 30 jahkái lea almmuhuvvon ođđa gielddasámegiel oahppogirji mánáide.

Marina Grinčuk og Jelena Jakovleva

ALMMUHEABA OAHPPOGIRJJI: Marina Grinčuk ja Jelena Jakovleva leaba bargan ovttas ođđa oahppogirjjiin.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Mii leat Ruošša bealde Lujávrris. Johgáddái leat ceggejuvvon guokte lávu.

Dáppe ovdanbukto ođđa gielddasámegiel mánáid oahppogirji.

Dan leaba veahkkálagaid čállán Jelena Jakovleva ja Marina Grinčuk. Ii goabbáge hálddaš gielddasámegiela.

– Moai máhtte čállit, muhto ean hállat, čilgeba lujávrilaš nissonolbmo guovttos ruoššagillii.

Lujávrris guokte lávu

LÁVUIN GIRJEALMMUHEAPMI: Olbmot ledje bures gárvodan vai bivvet oassálastit girjealmmuheapmái.

Foto: Jevgenij Kirillov / NRK

– Boahttevaš buolvvaide

Girjjis leat olu čáppa ja ivdnás govat, maid Grinčuk lea sárgon. Teavsttaid ja bargobihtáid lea Jakovleva čállán.

Soai leaba beannot jagi bargan gárvvistit ođđa oahppogirjji.

Jakovleva lea fitnodatdoalli ja ovddeš sámepolitihkkár. Grinčuk lea dovddus duojár ja juoigi. Son lea earret eará oassálastán Sámi Grand Prix juoigangilvvuin Guovdageainnus.

– Mu mielas lei dehálaš ráhkadit juste mánáide oahppogirjji, go mánáid duohken lea dál min giela boahttevuohta ja seailluheapmi. Ja dat leage vuosttaš oahppogirji gielddasámegillii 30 jahkái, mii lei almmuhuvvon Ruošša beale Sámis.

Gielddasámegiel mánáid oahppogirji. Lærebok for barn på kildinsamisk.

IVDNÁS OAHPPOGIRJI: Ođđa oahppogirjjis leat olu ivdnás govat ja illustrašuvnnat.

Foto: Jevgenij / Kirillov

Grinčuk sávašii girjji šaddat ollugiidda ávkin.

Mun movttiidahttojin bargat dáinna girjjiin go jurddašin, ahte mu mánáidmánát besset geavahit dan go ohppet min guovllu sámegiela. Ieš dat oahppogirji šaddá buorren veahkkin mánáide oahppat giela sihke ruovttus ja kurssain, navdá Grinčuk.

Lohkat, liibmet ja stoahkat

Oahppogirjjiin mánát besset sihke lohkat, liibmet govažiid girjái ja stoahkama bokte oahppat sámegiel sániid ja cealkagiid.

Dima Kobelev

SÁHKKIIDUŠŠÁ: Dima Kobelev lohká iežas liikot dan ođđa oahppogirjái.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Dima Kobelev ii dieđe vissásit leago dát girji miellagiddevaš, muhto áigu ruovttus etniinis geahččat dan. Eatnis sániid mielde gánda áiggošii oahppat gielddasámegiela.

Jelena Ročeva

DUHTAVAŠ: Guoládaga sámiid searvvi presideanta Jelena Ročeva.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Dál leat almmuhuvvon vuos duhát gáhppálaga dán oahppogirjjis. Barggut ja almmuheapmi ruhtaduvvui Murmánskka guovllu stáhtalaš prográmma bokte.

Midjiide lea dehálaš, ahte beassat ráhkadit ja almmuhit gielddasámegiel oahppogirjjiid. Dál doaivut, ahte min sámi čállit ja gielladovdit lágidit eanet oahppogirjjiid, go mis lea vejolašvuohta almmuhit daid, lohká Guoládaga Sámiid Searvvi presideanta Jelena Ročeva.

Gielddasámegiella lea Unesco áiton gielaid rukseslisttus. Gielas leat sullii čuođi aktiivvalaš giellaguoddi.

Gielddasámegiel sánit. Ord på kildinsamisk.

SÁNIT GIELDDASÁMEGILLII: Gielddasámegielas geavahit kirillalaš alfabehta. Dat lea seamma alfabehta go dat, mii ruoššagielas geavahuvvo.

Foto: Jevgenij Kirillov / NRK

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT