Hopp til innhold

Alle barnehagebarn skal få kjennskap til samer

Alle som begynner på den nye barnehagelærerutdanningen i Norge skal lære om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Sørsamisk barnehage i Snåsa, Suaja Maanagierhte.

Det samiske perspektivet skal synliggjøres i den nasjonale barnehagelærerutdanningen på en bedre måte enn tidligere.

Foto: Kjell Roger Appfjell

Silje Muotka

Alle barn i norske barnehager må få kjennskap til det samiske folk, mener sametingsråd Silje Karina Muotka.

Foto: Mette Ballovara

– Dette er en milepæl for norsk barnehagelærerutdanning, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) i en pressemelding.

I den forrige nasjonale forskriftene for førskole var ikke det samiske nevnt i større grad. Dette har Sametinget reagert på, og Muotka mener det er viktig at synliggjøringen av det samiske i den nye nasjonale barnehagelærerutdanningen følges opp.

– Det er også viktig at det tydeliggjøres og satses på videre- og etterutdanning i samiske emner for de som allerede er utdannet og arbeider i barnehagene, sier Muotka.

Bakgrunn

Den nye barnehagelærerutdanningen startet opp høsten 2013. Målet med utdanningen er at den skal være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning som også er attraktiv, innovativ og krevende, og som har høy kvalitet.

Videre er det nedsatt en følgegruppe som skal følge og vurdere utviklingen i barnehagelærerutdanningen, dele kunnskap om gjennomføring og effekter av reformen til aktuelle brukere. Videre vil følgegruppa følge opp målet i ny rammeplan, veilede og gi råd til institusjonene og legge til rette for kvalitetsforbedring i utdanningene.

Sametingets representant i følgegruppen er Marianne Helene Storjord, fagleder for barnehageseksjonen på Sametinget.

Samisk perspektiv

Sametinget har jobbet for at det samiske perspektivet skal synliggjøres i den nye nasjonale barnehagelærerutdanningen.

I den nye barnehagelærerutdanningen skal studentene ikke lenger ha fag, men kunnskapsområder. I alle seks kunnskapsområder skal nå barnehagelærerne ha læringsutbytte i det samiske perspektivet.

Det kan for eksempel nevnes at studentene blant annet skal ha kjennskap til samisk barneoppdragelse, samenes historie som urfolk, deler av samisk kultur og hverdagsliv, samisk fortellertradisjon, samiske håndverkstradisjoner og samiske barns rettigheter.

– Må inn i rammeplanen

– Ved innføring av slik kompetanse for alle barnehagelærere i Norge, må dette også komme frem i rammeplan for barnehagen. Dette innebærer da at alle barn i barnehager i Norge skal få kjennskap til det samiske folk, sier Muotka.

– De nye barnehagelærerne skal skoleres og videreformidle denne kunnskapen til alle barn i barnehagene i Norge. Dette er en flott og viktig utvikling, sametingsråd Silje Karine Muotka.

Prioritere etterutdanning

Utfordringen som Sametinget ser er at det er mangel på fagpersoner og lærere som kan skolere studentene. Det må derfor prioriteres på videre- og etterutdanning i samisk språk og kultur for fagansatte i høgere utdanning.

Sametinget ser at kompetansen om samisk språk og kultur hos fagansatte er avgjørende for hvordan studentene får innsikt, forståelse, interesse og kunnskaper om samisk språk og kultur i barnehagesektoren.

– Disse kunnskapene blir de fremtidige barnehagelærernes forutsetninger for å formidle og fremme samisk språk og kultur i barnehagen, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK