Hopp til innhold

Alle barnehagebarn skal få kjennskap til samer

Alle som begynner på den nye barnehagelærerutdanningen i Norge skal lære om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Sørsamisk barnehage i Snåsa, Suaja Maanagierhte.

Det samiske perspektivet skal synliggjøres i den nasjonale barnehagelærerutdanningen på en bedre måte enn tidligere.

Foto: Kjell Roger Appfjell

Silje Muotka

Alle barn i norske barnehager må få kjennskap til det samiske folk, mener sametingsråd Silje Karina Muotka.

Foto: Mette Ballovara

– Dette er en milepæl for norsk barnehagelærerutdanning, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) i en pressemelding.

I den forrige nasjonale forskriftene for førskole var ikke det samiske nevnt i større grad. Dette har Sametinget reagert på, og Muotka mener det er viktig at synliggjøringen av det samiske i den nye nasjonale barnehagelærerutdanningen følges opp.

– Det er også viktig at det tydeliggjøres og satses på videre- og etterutdanning i samiske emner for de som allerede er utdannet og arbeider i barnehagene, sier Muotka.

Bakgrunn

Den nye barnehagelærerutdanningen startet opp høsten 2013. Målet med utdanningen er at den skal være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning som også er attraktiv, innovativ og krevende, og som har høy kvalitet.

Videre er det nedsatt en følgegruppe som skal følge og vurdere utviklingen i barnehagelærerutdanningen, dele kunnskap om gjennomføring og effekter av reformen til aktuelle brukere. Videre vil følgegruppa følge opp målet i ny rammeplan, veilede og gi råd til institusjonene og legge til rette for kvalitetsforbedring i utdanningene.

Sametingets representant i følgegruppen er Marianne Helene Storjord, fagleder for barnehageseksjonen på Sametinget.

Samisk perspektiv

Sametinget har jobbet for at det samiske perspektivet skal synliggjøres i den nye nasjonale barnehagelærerutdanningen.

I den nye barnehagelærerutdanningen skal studentene ikke lenger ha fag, men kunnskapsområder. I alle seks kunnskapsområder skal nå barnehagelærerne ha læringsutbytte i det samiske perspektivet.

Det kan for eksempel nevnes at studentene blant annet skal ha kjennskap til samisk barneoppdragelse, samenes historie som urfolk, deler av samisk kultur og hverdagsliv, samisk fortellertradisjon, samiske håndverkstradisjoner og samiske barns rettigheter.

– Må inn i rammeplanen

– Ved innføring av slik kompetanse for alle barnehagelærere i Norge, må dette også komme frem i rammeplan for barnehagen. Dette innebærer da at alle barn i barnehager i Norge skal få kjennskap til det samiske folk, sier Muotka.

– De nye barnehagelærerne skal skoleres og videreformidle denne kunnskapen til alle barn i barnehagene i Norge. Dette er en flott og viktig utvikling, sametingsråd Silje Karine Muotka.

Prioritere etterutdanning

Utfordringen som Sametinget ser er at det er mangel på fagpersoner og lærere som kan skolere studentene. Det må derfor prioriteres på videre- og etterutdanning i samisk språk og kultur for fagansatte i høgere utdanning.

Sametinget ser at kompetansen om samisk språk og kultur hos fagansatte er avgjørende for hvordan studentene får innsikt, forståelse, interesse og kunnskaper om samisk språk og kultur i barnehagesektoren.

– Disse kunnskapene blir de fremtidige barnehagelærernes forutsetninger for å formidle og fremme samisk språk og kultur i barnehagen, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK