Hopp til innhold

Nordmenn drikker mer

Alkoholforbruket øker i Norge, nå drikker nordmenn like mye som på 1800-tallet. – Det er utrolig lett å bli avhengig, sier en som drakk i flere tiår.

Alkohol
Foto: colourbox.no

Nordmenn drikker mer enn de har gjort på over 130 år.

Alle som var 15 år og eldre drakk i gjennomsnitt 6,75 liter ren alkohol i 2008 viser tall fra Statisisk Sentralbyrå og Statens institutt for rusmiddelforkning .

Endret drikkemønster

Alkoholforbruket i Norge gikk med noen unntak stadig nedover mellom 1851 og 1942 , for deretter å øke, slik at forbruket i dag ligger på omtrent samme nivå som i 1876.

Endringer i drikkemønsteret har bidratt til økningen i alkoholkonsumet. Man har drukket mer hver gang man drikker, og det har blitt vanligere å konsumere alkohol på hverdager i tillegg til i helgene. Stadig flere drikker også alkohol.

Drikker mer vin

Brennevinet har inntatt en stadig mindre dominerende plass i det samlede alkoholforbruket, mens ølets og vinens andeler gradvis har gått opp.

Forsker i Sirus, Øyvind Horverak, forteller at drikkemønsteret i Finnmark er omtrent slik som i resten av landet, folk drikker mer vin enn før.

– Selv om nordlendinger fremdeles drikker noe mer brennevin, så er forskjellen i ferd med å utviskes. Tendensen i drikkemønsteret synes å være det samme som landet forøvrig. Det er blitt mye større vinkonsum enn tidligere i det norske samfunnet.

Ikke så mye som i andre land

I tillegg til gjennomsnittet på 6,75 liter ren alkohol som hver norske innbygger over 15 år drikker, så kommer alkoholsalg som ikke er registrert, som kjøp av alkohol i utlandet, ulovlig innførsel av alkohol og alkohol som lages hjemme.

I Norge drikkes det ikke så mye som i mange andre land, hvor det er vanlig å drikke alkohol til måltider. Men når nordmenn først drikker, så drikker de veldig mye.

– Vi drikker ikke så mye i internasjonalt sammenheng, men når vi drikker så drikker vi gjerne litt for mye, vi drikker oss ofte beruset, særlig i helgene, sier Horverak.

Ungdom drikker mest

De som drikker mest i Norge er ungdom mellom 18 og 30 år.

– Det virker som om at de nye generasjoner som vokser opp er fuktigere enn de gamle, forteller Horverak.

Hvis de har mye penger og bor i en by, så drikker de enda mer. Menn drikker mer enn kvinner.

Horverak tror at alkoholforbruket øker så lenge nordmenn har god økonomi.

– Vi blir stadig rikere og økonomi er en viktig faktor når det gjelder å bestemme hvor mye den enkelte drikker, sier Horverak.

– Lett å bli avhengig

Torvald Tretteskog

Torvald Tretteskog fra Lakselv slet med alkoholproblemer i 30 år.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Torvald Tretteskog fra Lakselv slet med alkoholproblemer i 30 år, og forteller at det er lett å bli avhenging.

– Det begynner med helgedrikking, også drikker man oftere og mer. Til slutt har man krysset en grense uten å ha oppdaget det.

Først når han mistet jobben, forsto han at han var på gal vei. Nå er det tre år siden han ble tørrlagt. Jobben fikk han tilbake når han sluttet å drikke.

Advarer

Nå advarer Tretteskog andre mot alkoholen.

– Det er fort gjort å bli avhengig, og man legger ikke merke til det selv før det skjer noe drastisk, som at man for eksempel mister førerkortet, jobben eller familien. Man drikker i helgene og hvis man ikke drikker en helg, så er det noe som mangler.

Han sier at det går så langt at man ikke greier seg uten alkohol.

– Man drikker for å få det morsomt. Hvis det ikke blir så morsomt som man hadde trodd det skulle bli, så drikker man mer. Sånn drikker man stadig mer. Tilslutt er det ikke morsomt i det hele tatt, men likevel drikker man.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK