Hopp til innhold

Maner til Finnmarksaksjon mot forgifting fra gruver

Forgifting fra gruver er noe Naturvernforbundet sammen med gruveskeptiske politikere og andre ikke kan akseptere. Finnmarksaksjonen er i gang.

Vakker natur på Finnmarksvidda

Finnmark er nesten uberørt av forurensning, det ønsker Finnmarksaksjonsgruppa at den skal fortsette å være.

Foto: NRK

Medlemmer av naturvernorganisasjoner, lokale aksjonsgrupper og grupper på sosiale medier, samt politiske partier i Finnmark var samla til møte i Karasjok 15.06.2013 for å diskutere regjeringens mineralstrategi og de pågående prosesser for etablering og utviding av gruver i Finnmark.

På møtet var det orienteringer om nordområdesatsinga og mineralstrategien og spesielt om planene for gruver i Sør-Varanger, Kvalsund og Kautokeino.

Aksjonens krav

De kom til enighet om å starte en Finnmarksaksjon mot forgifting fra gruver.

Aksjonens tre hovedkrav er følgende:

  • Nei til gruvedrift som forgifter land eller vann
  • Stopp arealtap
  • Stopp sjødumping

Nå oppfordrer de flere i fylket til å slutte seg til aksjonen.
De tar sikte på å avholde en større mineralkonferanse for hele Nordkalotten til høsten. Et arbeid med å samle og publisere informasjonsmateriale om gruvespørsmål på internett og på papir har de også satt i gang.

Gunnar Reinholdtsen

Leder for Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, på møtet i Karasjok.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Styret for aksjonen konstitueres etter at flere organisasjoner har sluttet seg til aksjonen og oppnevnt representanter.

Forbereder aksjon i Kvalsund

En av kontaktpersonene i aksjonsgruppa er leder for Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, han presiserte på møtet overfor NRK at de som deltok på møtet ikke utelukkende er imot gruvedrift som sådan, men at dersom gruvedrift skal kunne etableres så må kravene til miljøhensyn være minst like strenge som de kravene myndighetene har stilt overfor oljeindustrien.

Leder for Karasjok Samefolkets parti (Sáb), John Nystad, som også er kontaktperson for aksjonsgruppa, mener det er viktig å få opplyst befolkningen i fylket om hva gruvedrifta faktisk vil innebære.

John Nystad

Leder for Karasjok Samefolkets parti (Sáb), John Nystad, på møtet i Karasjok.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Vår jobb nå er å forberede oss til en aksjon som skal være i Kvalsund i august, forteller Nystad.

På møtet i Karasjok var det stort engasjement mot å la gruveselskaper dumte giftig avfall i fjordene og på land i Norge.

Dumping av gruveavfall i sjø er omstridt


Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi, eller dumping av gruveavfall, i Repparfjorden, der gruveselskapet Nussir ønsker å starte opp. Mens Næringsdepartementet mener det er den beste løsningen.

I Bøkfjorden har Sydvaranger AS sitt sjødeponi, der er alt dyrelivet i dypet allerede dødt.

«Tungmetallforurensningen av kobber vil alene være nok til å fraråde utslippstillatelse» konkluderer Havforskningsinstituttet. Årlig vil det være et kobberutslipp på 600 tonn og 600 kilo kvikksølv som vil gå ut i Repparfjorden.

Norge er sammen med Tyrkia, eneste land i Europa som tillater sjødeponi.

Det er nå opp til Miljøverndepartementet å ta den endelige avgjørelsen om det skal tillates med ytterligere sjødeponi i Norge.

Korte nyheter

  • Feil i et innslag i Ođđasat

    I et innslag på Ođđasat mandag 6. mai, ble det sagt at Klima- og miljødepartementet (KMD) har underkjent valget av styret til TF, Tanavassdragets fiskeforvaltning, for tredje gang. Dette er ikke riktig. Det første styrevalget ble klaget inn til KMD på grunn av inhabilitet og interne konflikter. Da TF møttes for et nytt styrevalg, ble de enige om å utsette styrevalget til senere. Klima- og miljødepartementet har underkjent styrevalget til TF som ble gjort 24. april på grunn av kjønnsbalanse – ingen kvinner ble valgt inn i styret – og mangel på bred geografisk representasjon. NRK beklager feilen.

  • Dåarjoe maanagïertese Stjørdalesne

    Les på norsk.

    Saemiedigkieraerie 159 545 kråvnah vadta maanagïertese Espira Stjørdal AS saemien gïeleskreejremasse jïh kultuvretseegkemasse.

    Maanagïerte saemien faalenassem åtneme gellie jaepieh jïh sæjhta saemien gïeleskreejrehtæjjine jåerhkedh. Maanagïerte vuajna gaajhki barkiji daajroe lea læssanamme jïh gaajhkh maanah skraejriem åadtjoeh saemien kultuvreste soptsesi jïh stååkedimmien tjïrrh abpe jaepiem.

    Tjaktjen raejeste maanagïerten leah njieljie åarjelsaemien maanah jïh akte noerhtesaemien. Dej lea akte åarjelsaemien gïeleskreejrehtæjja jïh aaj aktem seehteme gie noerhtesaemien soptseste.

    Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) lea geerjene maehtedh dåarjoem vedtedh gïeleskreejremasse maanagïertesne.

    – Sïjhtem seamma tïjjem maanagïertem haestedh jïjtse saemien goevtesem tseegkedh.

    Saemiedigkien ulmie dåarjoeöörneginie lea maanagïerth saemien maanide saemiengïelem leerieh, Saemiedigkie pressebïevnese tjaala.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Tilskudd til barnehage i Stjørdal

    Sametingsrådet gir barnehagen Espira Stjørdal AS 159 545 kroner til samisk språkstimulering og kulturbygging, skriver sametinget i en pressemelding.

    Barnehagen har hatt et samisktilbud over flere år og ønsker å fortsette med samisk språkmotivator, ettersom de ser at kunnskapen til alle ansatte har økt og at alle barn får inspirasjon fra det samiske gjennom fortellinger og lek året rundt.

    Barnehagen har fra høsten fire sørsamiske barn og én nordsamisk. De har en sørsamisk språkmotivator og har også ansatt en nordsamisktalende.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad over å kunne gi tilskudd til samisk språkstimulering i barnehagen.

    – Jeg vil samtidig oppfordre barnehagen til å etablere en egen samisk avdeling, sier han.

    Sametingets mål med tilskuddsordningen er at barnehagene lærer de samiske barna samisk.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget