Medlemmer av naturvernorganisasjoner, lokale aksjonsgrupper og grupper på sosiale medier, samt politiske partier i Finnmark var samla til møte i Karasjok 15.06.2013 for å diskutere regjeringens mineralstrategi og de pågående prosesser for etablering og utviding av gruver i Finnmark.
- Les også:
På møtet var det orienteringer om nordområdesatsinga og mineralstrategien og spesielt om planene for gruver i Sør-Varanger, Kvalsund og Kautokeino.
Aksjonens krav
De kom til enighet om å starte en Finnmarksaksjon mot forgifting fra gruver.
Aksjonens tre hovedkrav er følgende:
- Nei til gruvedrift som forgifter land eller vann
- Stopp arealtap
- Stopp sjødumping
Nå oppfordrer de flere i fylket til å slutte seg til aksjonen.
De tar sikte på å avholde en større mineralkonferanse for hele Nordkalotten til høsten. Et arbeid med å samle og publisere informasjonsmateriale om gruvespørsmål på internett og på papir har de også satt i gang.
- Les også:
Styret for aksjonen konstitueres etter at flere organisasjoner har sluttet seg til aksjonen og oppnevnt representanter.
Forbereder aksjon i Kvalsund
En av kontaktpersonene i aksjonsgruppa er leder for Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen, han presiserte på møtet overfor NRK at de som deltok på møtet ikke utelukkende er imot gruvedrift som sådan, men at dersom gruvedrift skal kunne etableres så må kravene til miljøhensyn være minst like strenge som de kravene myndighetene har stilt overfor oljeindustrien.
Leder for Karasjok Samefolkets parti (Sáb), John Nystad, som også er kontaktperson for aksjonsgruppa, mener det er viktig å få opplyst befolkningen i fylket om hva gruvedrifta faktisk vil innebære.
– Vår jobb nå er å forberede oss til en aksjon som skal være i Kvalsund i august, forteller Nystad.
På møtet i Karasjok var det stort engasjement mot å la gruveselskaper dumte giftig avfall i fjordene og på land i Norge.
Dumping av gruveavfall i sjø er omstridt
Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi, eller dumping av gruveavfall, i Repparfjorden, der gruveselskapet Nussir ønsker å starte opp. Mens Næringsdepartementet mener det er den beste løsningen.
I Bøkfjorden har Sydvaranger AS sitt sjødeponi, der er alt dyrelivet i dypet allerede dødt.
«Tungmetallforurensningen av kobber vil alene være nok til å fraråde utslippstillatelse» konkluderer Havforskningsinstituttet. Årlig vil det være et kobberutslipp på 600 tonn og 600 kilo kvikksølv som vil gå ut i Repparfjorden.
Norge er sammen med Tyrkia, eneste land i Europa som tillater sjødeponi.
Det er nå opp til Miljøverndepartementet å ta den endelige avgjørelsen om det skal tillates med ytterligere sjødeponi i Norge.