Hopp til innhold

–Å bo på badet er ikke akseptabelt

Seniorsaken er forferdet over at eldre plasseres på toalettet på sykehjemmet i Karasjok.

86-årige Kathrine Boine Sara må bo på badet ved Karasjok helsesenter
Foto: Privat

Dag Bredal i Seniorsaken, som er en interesseorganisasjon for eldre, er ikke ukjent med problemet i Karasjok. Dette skjer nemlig i hele landet.

Prioriterer andre bygg

– Det er uverdig, og veldig ubehagelig. Du skal ikke måtte tilbringe dine siste år på et lager, vaskerom eller toalett. Det skjer fordi kommunene prioriterer andre bygg enn sykehjem hvor man tar vare på de svakeste og sykeste, sier Bredal.

På grunn av plassmangel på Helsesenteret i Karasjok ble en dement 76-åring plassert på et toalett der hun skulle tilbringe dagene som nettene.

Karasjok kommune er ikke eneste kommune i landet som har mangel på sykehjemsplasser. Dette skjer i hele Norge. Det er også blitt færre sykehjem de siste årene.

Oppfordrer til protest

Hver kommune har plikt å skaffe tilstrekkelig antall sykehjemsplasser til befolkningen. Bredal oppfordrer Karasjoks befolkning å protestere overfor sentrale myndigheter om at det må komme en endring i måten man finansierer sykehjemsplasser på.

– Vi skal bygge

Ordfører Kjell Sæther karakteriserer hendelsen som kjedelig.

Kjell Harald Sæther

Karasjok-ordfører Kjell Sæther.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er kjedelig at man kommer i en sånn situasjon. Men vi må løse det slik på grunn av mangel på sykestueplasser og omsorgsboliger, sier Sæther.

Ifølge ordføreren planlegger Karasjok kommune å bygge flere omsorgsboliger, og har allerede vedtatt å sette 6 millioner kroner til formålet. Ordføreren vil også etablere flere sykehjemsplasser. Men inntil videre må de kjøpe sykehjemsplasser i nabokommunen Porsanger.

Ordfører Kjell Sæther synes ikke det er merkelig at Porsanger kommune kan ta imot eldre også fra andre kommuner, mens Karasjok ikke klarer å ta vare på sine egne engang:

– Nei, det er ikke rart. Det er bra at man kan hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK