– Det er følelsen av å være i buret som er aller best. Den er helt fantastisk. Så lenge man elsker den følelsen bør man gå kamper, forklarer Tjikkom.
Etter en solid proffdebut med bare 52 sekunder i buret, gleder fighteren fra Karasjok seg til å være tilbake i aksjon.
Denne gang mot engelske Jamie Powell på Contenders EA i Norwich.
- Les også:
En av mange som reiser til England
Til tross for at MMA ikke er sanksjonert for konkurranse i Norge, er det den kampsporten som vokser raskest utenfor Norges grenser. Sverige er blitt et senter for MMA i Norden, men står fortsatt tilbake for interessen vist av det britiske publikummet.
Nils-Henrik Tjikkom er en av mange unge norske MMA-utøvere som reiser til England for å konkurrere.
20 gram per dag
Å klare å elske øyeblikkene i buret er ofte forbeholdt veteraner i en så kaotisk sport som MMA kan være. Følgelig har også 28-åringen bestemt seg for å konkurrere i sin optimale vektklasse, bantamvekt på mindre enn 61,2 kilo.
Veien ned til kampvekt er tung, og det er første gang han skal treffe det nye målet.
– Jeg kan bare spise 20 gram karbohydrater pr dag når det er kampuke. Fra og med onsdag og til jeg går på vekten fredag må jeg også klare meg uten salt. Det er klart jeg blir trøtt og sliten.
Uten profesjonell oppfølging må Nils-Henrik klare seg selv. Det forutsetter jerndisiplin i dietten, å drikke mye vann og gjøre seg klar for å svette ut de siste to kiloene på innveiingen fredag.
Dagen etter disse strabasene skal han yte maksimalt i en fullkontaktskampsport.
Bruken av nasjonale symboler i MMA internasjonalt er økende, anført av den svært populære UFC-stjernen Conor McGregor (se dokumentaren «Conor McGregor – den irske fighteren» på NRK).
Ingen flagg
En av norsk MMAs mest kjente profiler, Emil Weber Meek, gikk i buret i Polen nylig med det norske flagget svøpet om skuldrene.
Til tross for å være stolt av sin herkomst, er ikke dette en trend vi får se fra Nils-Henrik Tjikkom i nær fremtid.
– Den er en viktig del av meg, men jeg har ikke tenkt så mye på å bruke min samiske bakgrunn i promotering av kampene mine. Flagg tar jeg ikke på meg med det første.
Gleder seg til i kveld
Likevel «The Sami Destroyer» er klar, atter en gang, til å nyte øyeblikkene i buret.
Det viktigste for ham inn mot kampen er å være rolig, ikke «demonisere» motstanderen og bygge ham unaturlig opp men være avslappet. Alt blir mer ekte når kampdagen kommer.
– Jeg gleder meg virkelig til kampen. Vinn eller tap, det er kampen som føles best. Resultatet er underordnet.
