Hopp til innhold

– Viktig å løfte frem Malalas sak

Stortingspresident Olemic Thommessen var i dag på besøk ved Gáldu- Kompetansenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino, men han fikk med seg tildelingen av Nobels fredspris.

Olemic Thommesen

Olemic Thommesen.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK Sápmi

– Jeg syns det er en spennende pris som løfter frem veldig viktige problemstillinger i verdens samfunn. Dette dreier seg om barns rettigheter og det dreier seg om utdanning, og ikke minst om utdanning for jenter. Det er et stort og viktig tema og det er et tema som er veldig nødvendig å ta tak i store deler av verden, sier Thommesen.

Thommesen mener at de to fredsprisvinnerne kan være brobyggere.

– De to som nå har fått fredsprisen, representerer også land og religioner som gjør at det er ganske interessante perspektiver rundt i, den ene er hindu og inder, mens den andre er muslim og pakistaner. Ikke minst så har det et brobyggingsperspektiv som jeg syns er interessant. Jeg hadde jo gleden av å møte Malala i sommer da hun var på besøk her. Hun fremstår jo som en veldig sterk og påfallende voksen, reflektert person til tross for at hun er ung. Og jeg er helt sikker på at hun også er en skikkelse som vi vil se mer av i det internasjonale samfunnet. Og gjennom denne prisen så får hun ytterlige hjelp, både økonomisk og oppmerksomhetsmessig til å jobbe med sin sak, som jo dreier seg om unge jenters livsvilkår generelt og utdanning, sier han.

Elisabeth Aspaker var jo en av dem som allerede i fjor ønsket og foreslo at Malala skulle få denne prisen, men mange sa at det kanskje var for tidlig. Det er ikke for tidlig?

– Det er ikke en vurdering som jeg skal blande meg borti, men det er klart at hun er veldig ung og hun kommer til å oppleve et stort trykk fordi dette betyr at hun får mye oppmerksomhet. På en annen side så er det en oppmerksomhet hun på mange måter allerede har fått. Jeg tror det viktige er å løfte frem saken hun representerer, mener Thommesen.

Hva tror du det har å bety at hun får prisen?

– Hun har jo blitt et internasjonalt symbol eller ikon i forhold til problemstillingen, både om jenters rett til utdannelse, men også kampen mot ekstremisme. Hun er jo et offer ekstremisme og i den kampen vil dette gi et veldig trykk som jeg tror er viktig. Ekstremisme i alle former er noe man internasjonalt er opptatt av og må være opptatt av fordi vi ser en fremvekst av dette i store deler av verden. Og Malala er en veldig viktig stemme i den sammenheng, sier Olemic Thommesen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK