I årevis har han kjempet for sjøsamenes kultur og språk, og sjøsamenes rettigheter, og tema omkring fiske og rettigheter til ressursene i de samiske områder. I dag lyttet Sigvald Persen fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord i Porsanger intenst til foredragsholderne under en konferanse som Sametinget og Protect Sápmi arrangerte.
Persen har kjent på kroppen virkningen av fornorskning, og det han kaller kolonialisme.
Sigvald Persen (til høyre) fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord lytter interessert til foredragsholderne i den åpne konferansen som Sametinget og Protect Sápmi arrangerte i dag.
Foto: Sander Andersen / NRK– Man trykker ned en befolkning så til de grader at det blir ikke i stand til å ta vare på sin egen rettighet lenger. Jeg ser at i dag er det viktig å gjøre disse miljøene og slike samfunn i stand til å ivareta sin sak, sier Persen.
Politisk motvilje
I forbindelse med behandlingen av de sjøsamiske rettighetene var et stort flertall på Sametinget enig om at samer og andre langs kysten har rettigheter på grunn av bosetning og bruk gjennom uminnelige tider, og at folkerettens regler om urfolk og minoriteter på selvstendig grunnlag gir rett til fiske.
Da de sjøsamiske rettighetene ble behandlet av regjering og storting i 2012, slo landets øverste myndigheter fast at det ikke foreligger noen grunnleggende rett til sjøfiske verken for sjøsamene eller den øvrige regionale befolkning i nord. Så langt er det ingen politisk løsning på dette.
Sigvald Persen har ikke noe fasitsvar på hva som skal til for å få de rettighetene som han har hatt søkelys på i årtiere.
– Det er åpenbart motvilje politisk. Det er jo sterke næringsinteresser mot at disse rettighetene anerkjennes. Men det er mulig at det kan skje gjennom rettsprøving.
Prøve gjennom domstol
Dette får Persen støtte av fra tidligere leder i daværende Kystfiskeutvalg, Carsten Smith, som ikke er i tvil om at dersom det ikke er politisk vilje til dette, kan menneskerettighetsinstitusjoner være en løsning, eller så må dette prøves i en domstol.
Carsten Smith viste i sitt foredrag i dag til at saken om de sjøsamiske rettigheter ikke har stilnet.
Foto: Sander Andersen / NRK– Når man er uenig om et rettsspørsmål er det to veier å gå. Det ene er å ta spørsmålet opp igjen politisk. Prøve å kjempe gjennom en ny politisk løsning. Det har jo Sametinget gjort forsøk på å få til. Jeg nevnte i dag at det er kommet et nytt nasjonalt organ her i Norge, den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter som kan hende man får på banen i denne sammenheng. I så fall kan det peke hen mot en politisk løsning.
– Men jeg har også gjort meg til talsmann for deres syn at innenfor en rettsstat som Norge er, er det alltid en mulighet hvis man mener man har en rett man ikke har fått gjennomført politisk, så har man domstolene. Det står som en mulighet å prøve. Jeg har gitt uttrykk for at jeg synes at sjøsamene burde ha krav på å få en ny vurdering av disse vanskelige rettsspørsmål ved domstolene, dersom det ikke blir noe nytt ad politisk vei, sier Carsten Smith.
Les også:
