Hopp til innhold

– Vi er ikke i stand til å ta vare på våre rettigheter lengre

Politisk løsning har tydeligvis strandet. En ny vei å prøve de sjøsamiske rettighetsspørsmålene på er kanskje med en løsning via domstol.

Carsten Smith og Sigvald Persen er enige i at å prøve saken gjennom domstolene kan være en løsning d

Carsten Smith og Sigvald Persen er enige i at å prøve saken gjennom domstolene kan være en løsning dersom man ikke kommer til enighet politisk.

Foto: Sander Andersen / NRK

I årevis har han kjempet for sjøsamenes kultur og språk, og sjøsamenes rettigheter, og tema omkring fiske og rettigheter til ressursene i de samiske områder. I dag lyttet Sigvald Persen fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord i Porsanger intenst til foredragsholderne under en konferanse som Sametinget og Protect Sápmi arrangerte.

Persen har kjent på kroppen virkningen av fornorskning, og det han kaller kolonialisme.

Sigvald Persen fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord lytter interessert til foredragsholderne

Sigvald Persen (til høyre) fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord lytter interessert til foredragsholderne i den åpne konferansen som Sametinget og Protect Sápmi arrangerte i dag.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Man trykker ned en befolkning så til de grader at det blir ikke i stand til å ta vare på sin egen rettighet lenger. Jeg ser at i dag er det viktig å gjøre disse miljøene og slike samfunn i stand til å ivareta sin sak, sier Persen.

Politisk motvilje

I forbindelse med behandlingen av de sjøsamiske rettighetene var et stort flertall på Sametinget enig om at samer og andre langs kysten har rettigheter på grunn av bosetning og bruk gjennom uminnelige tider, og at folkerettens regler om urfolk og minoriteter på selvstendig grunnlag gir rett til fiske.

Da de sjøsamiske rettighetene ble behandlet av regjering og storting i 2012, slo landets øverste myndigheter fast at det ikke foreligger noen grunnleggende rett til sjøfiske verken for sjøsamene eller den øvrige regionale befolkning i nord. Så langt er det ingen politisk løsning på dette.

Sigvald Persen har ikke noe fasitsvar på hva som skal til for å få de rettighetene som han har hatt søkelys på i årtiere.

– Det er åpenbart motvilje politisk. Det er jo sterke næringsinteresser mot at disse rettighetene anerkjennes. Men det er mulig at det kan skje gjennom rettsprøving.

Prøve gjennom domstol

Dette får Persen støtte av fra tidligere leder i daværende Kystfiskeutvalg, Carsten Smith, som ikke er i tvil om at dersom det ikke er politisk vilje til dette, kan menneskerettighetsinstitusjoner være en løsning, eller så må dette prøves i en domstol.

Carsten Smith viste i sitt foredrag i dag til at saken om de sjøsamiske rettighete ikke har stiklnet

Carsten Smith viste i sitt foredrag i dag til at saken om de sjøsamiske rettigheter ikke har stilnet.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Når man er uenig om et rettsspørsmål er det to veier å gå. Det ene er å ta spørsmålet opp igjen politisk. Prøve å kjempe gjennom en ny politisk løsning. Det har jo Sametinget gjort forsøk på å få til. Jeg nevnte i dag at det er kommet et nytt nasjonalt organ her i Norge, den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter som kan hende man får på banen i denne sammenheng. I så fall kan det peke hen mot en politisk løsning.

– Men jeg har også gjort meg til talsmann for deres syn at innenfor en rettsstat som Norge er, er det alltid en mulighet hvis man mener man har en rett man ikke har fått gjennomført politisk, så har man domstolene. Det står som en mulighet å prøve. Jeg har gitt uttrykk for at jeg synes at sjøsamene burde ha krav på å få en ny vurdering av disse vanskelige rettsspørsmål ved domstolene, dersom det ikke blir noe nytt ad politisk vei, sier Carsten Smith.

Les også: – Sjøsamer mistet levegrunnlaget - NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Dronnet Sonja galledii riikkaidgaskasaš bázzedahkkiid Bieváin

    Les på norsk.

    Gonagasskiipa lea Nordlánddas dán vahkku. Vuossárgga finai Majestehta Dronnet Sonja gáttis Bieváin ovttas sátnejođiheddjiin Sture Pedersen, čállá Bladet Vesterålen.

    Bieváin galledii son Olgogalleriija, gos čieža riikkaidgaskasaš bázzedahkki barget olles dán geasi. Son rabai ieš galleriija 2015:s.

    Bázzedahkkit ráhkadit iešguhtet bácci mat biddjojuvvojit Kirkeveienii Bieváin, aviissa dieđuid mielde. Geaidnu lea gili boarráseamos.

    Dronnet lea máhccan fas Gonagasskiipii mii lea jođus máttás. Mátki Bieváide lei priváhta, dieđiha gonagasšloahtta.

    Dronning Sonja i Bodø lørdag.
    Foto: Jan Langhaug
  • SG moaitá hattiid girdišiljuin

    Girdišiljuid gávppiin leat menddo alla hattit, oaivvilda stuorradiggeáirras Andreas Sjalg Unneland (SG).

    Mii leat áibbas sorjavaččat dietnasiin, vástida Avinor.

    – Avinor dadjá ahte sii gáibidit gilvonávccalaš hattiid, muhto go bearaš mas leat njealjis šaddet máksit badjel 300 ruvnno njealji bruvssa ja veahá šuhkoláda ovddas, de lea dat njulgestaga «mielaheapme», dadjá Unneland.

    Stuorradiggeáirras háliida ahte aktevrrat árvvoštallet iežaset hattiid, dahje ahte Avinor bidjá garrasat gáibádusaid.

    – Gávppit leat vuoitán jackpota ealáhusa vuorbádeamis go sáhttet bidjat alla hattiid das mii geavatlaččat lea monopola, dadjá son.

    Avinor čállá e-poasttas NRK:i ahte lea SSP fitnodat mii bidjá hattiid gávppiin.

    Point på Bodø lufthavn.

    Reagerer på flyplasspriser: – Vunnet jackpot i næringslivets lotteri

    SV bruker ordene «blodpris» og «monopol» når de omtaler prisene på flyplasser. Avinor sier at de er avhengig av at folk legger igjen penger i kioskene.

  • Andreinntaket til videregående opplæring er klart

    249 søkere har nå fått tilbud om plass ved videregående skoler i Finnmark fylkeskommune etter at andreinntaket er klart, melder fylkeskommunen i en pressemelding.

    Til sammen har nå 2.464 søkere fått tilbud om videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune.

    Av de 249 søkerne var det 115 nye ungdomsrettssøkere som fikk tilbud om skoleplass til fylkeskommunale og statlige skoler i Finnmark.

    Det betyr at alle søkere med ungdomsrett nå har fått tilbud om skoleplass.

    I tillegg til søkere med ungdomsrett, har søkere med andre rettstyper også fått tilbud.

    Syv søkere med fullføringsrett har fått tilbud om skoleplass, det samme har 52 søkere med voksenrett og til slutt har også 75 søkere uten rett fått tilbud som skoleplass.

    Alta videregående skole

    Hoved­inntaket til videre­gående opp­læring i Finnmark er klart: En linje skiller seg ut

    De fleste har søkt seg til yrkesfag.