– Vi er ikke i stand til å ta vare på våre rettigheter lengre

Politisk løsning har tydeligvis strandet. En ny vei å prøve de sjøsamiske rettighetsspørsmålene på er kanskje med en løsning via domstol.

Carsten Smith og Sigvald Persen er enige i at å prøve saken gjennom domstolene kan være en løsning d

Carsten Smith og Sigvald Persen er enige i at å prøve saken gjennom domstolene kan være en løsning dersom man ikke kommer til enighet politisk.

Foto: Sander Andersen / NRK

I årevis har han kjempet for sjøsamenes kultur og språk, og sjøsamenes rettigheter, og tema omkring fiske og rettigheter til ressursene i de samiske områder. I dag lyttet Sigvald Persen fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord i Porsanger intenst til foredragsholderne under en konferanse som Sametinget og Protect Sápmi arrangerte.

Persen har kjent på kroppen virkningen av fornorskning, og det han kaller kolonialisme.

Sigvald Persen fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord lytter interessert til foredragsholderne

Sigvald Persen (til høyre) fra Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord lytter interessert til foredragsholderne i den åpne konferansen som Sametinget og Protect Sápmi arrangerte i dag.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Man trykker ned en befolkning så til de grader at det blir ikke i stand til å ta vare på sin egen rettighet lenger. Jeg ser at i dag er det viktig å gjøre disse miljøene og slike samfunn i stand til å ivareta sin sak, sier Persen.

Politisk motvilje

I forbindelse med behandlingen av de sjøsamiske rettighetene var et stort flertall på Sametinget enig om at samer og andre langs kysten har rettigheter på grunn av bosetning og bruk gjennom uminnelige tider, og at folkerettens regler om urfolk og minoriteter på selvstendig grunnlag gir rett til fiske.

Da de sjøsamiske rettighetene ble behandlet av regjering og storting i 2012, slo landets øverste myndigheter fast at det ikke foreligger noen grunnleggende rett til sjøfiske verken for sjøsamene eller den øvrige regionale befolkning i nord. Så langt er det ingen politisk løsning på dette.

Sigvald Persen har ikke noe fasitsvar på hva som skal til for å få de rettighetene som han har hatt søkelys på i årtiere.

– Det er åpenbart motvilje politisk. Det er jo sterke næringsinteresser mot at disse rettighetene anerkjennes. Men det er mulig at det kan skje gjennom rettsprøving.

Prøve gjennom domstol

Dette får Persen støtte av fra tidligere leder i daværende Kystfiskeutvalg, Carsten Smith, som ikke er i tvil om at dersom det ikke er politisk vilje til dette, kan menneskerettighetsinstitusjoner være en løsning, eller så må dette prøves i en domstol.

Carsten Smith viste i sitt foredrag i dag til at saken om de sjøsamiske rettighete ikke har stiklnet

Carsten Smith viste i sitt foredrag i dag til at saken om de sjøsamiske rettigheter ikke har stilnet.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Når man er uenig om et rettsspørsmål er det to veier å gå. Det ene er å ta spørsmålet opp igjen politisk. Prøve å kjempe gjennom en ny politisk løsning. Det har jo Sametinget gjort forsøk på å få til. Jeg nevnte i dag at det er kommet et nytt nasjonalt organ her i Norge, den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter som kan hende man får på banen i denne sammenheng. I så fall kan det peke hen mot en politisk løsning.

– Men jeg har også gjort meg til talsmann for deres syn at innenfor en rettsstat som Norge er, er det alltid en mulighet hvis man mener man har en rett man ikke har fått gjennomført politisk, så har man domstolene. Det står som en mulighet å prøve. Jeg har gitt uttrykk for at jeg synes at sjøsamene burde ha krav på å få en ny vurdering av disse vanskelige rettsspørsmål ved domstolene, dersom det ikke blir noe nytt ad politisk vei, sier Carsten Smith.

Les også: – Sjøsamer mistet levegrunnlaget - NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi