Hopp til innhold

Tilbyr røykakjøtt til tyskerne

Over en halv million mennesker får sjansen til å smake røkt reinkjøtt fra Varanger.

Grüne Woche i Berlin
Foto: Mads Opsahl/Innovasjon Norge

– Vi har med oss kjøtt som er røkt i lavvu. Formålet er å få tyske turister som kommer til Norge, til å kjøpe reinkjøttprodukter på feriereisen. De som har smakt på røykakjøttet her på standen, er overveldet, forteller Inger Anita Smuk til nrk.no/sami.

GULDAL: Inger Anita Smuk Berlin:s

Grüne Woche i Berlin

I helga startet den årlige Grüne Woche i Berlin. Dette er en av verdens største forbrukermesser for mat og landbruk. Omlag 600.000 mennesker ventes til messen. På den norske standen er det i år 30 utstillere fra mat- og reiselivsbransjen.

Landbruksminister Terje Riis-Johansen åpnet den norske standen sist fredag.

Reineier Inger Anita Smuk fra Varanger i Finnmark er en av utstillerne på den norske standen.

Stor oppmerksomhet

Inger Anita Smuk på Grüne Woche i Berlin 2008

Inger Anita Smuk på Grüne Woche i Berlin.

Foto: Mads Opsahk/Innovasjon Norge

– Vi blir lagt godt merke til. Tyskerne oppdager oss raskt ettersom vi har på oss kofter. Og de kjenner til at samene bor i Finnmark. Selvsagt blir Nordkapp nevnt i samme slengen, forteller hun.

Lar seg frist

Smuk tror smaksprøvene de tilbyr, vil få tyskerne til å kjøpe røykakjøtt og andre reinprodukter når de kommer til Norge.

– Mange har fortalt oss at de ikke har fått tak i reinkjøtt blant annet på Hurtigruta. Dette håper vi kan rettes opp ved at tyskerne lar seg friste her nede. Vi har også fått spørsmål om leveranser av kjøtt til en grossist. Utfordringen er at de ber om svært store kvanta; det er ikke snakk noen tusen kilo, sier hun.

Flere fjernsynskanaler har laget innslag om den samiske standen på messa i Berlin.

– Både kanaler fra India, Tyrkia og Tyskland har laget reportasjer herfra. De har rapportert direkte og fortalt om røykakjøttet, forteller Smuk til nrk.no/sami.

 

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.