Hopp til innhold

Tilbyr røykakjøtt til tyskerne

Over en halv million mennesker får sjansen til å smake røkt reinkjøtt fra Varanger.

Grüne Woche i Berlin
Foto: Mads Opsahl/Innovasjon Norge

– Vi har med oss kjøtt som er røkt i lavvu. Formålet er å få tyske turister som kommer til Norge, til å kjøpe reinkjøttprodukter på feriereisen. De som har smakt på røykakjøttet her på standen, er overveldet, forteller Inger Anita Smuk til nrk.no/sami.

GULDAL: Inger Anita Smuk Berlin:s

Grüne Woche i Berlin

I helga startet den årlige Grüne Woche i Berlin. Dette er en av verdens største forbrukermesser for mat og landbruk. Omlag 600.000 mennesker ventes til messen. På den norske standen er det i år 30 utstillere fra mat- og reiselivsbransjen.

Landbruksminister Terje Riis-Johansen åpnet den norske standen sist fredag.

Reineier Inger Anita Smuk fra Varanger i Finnmark er en av utstillerne på den norske standen.

Stor oppmerksomhet

Inger Anita Smuk på Grüne Woche i Berlin 2008

Inger Anita Smuk på Grüne Woche i Berlin.

Foto: Mads Opsahk/Innovasjon Norge

– Vi blir lagt godt merke til. Tyskerne oppdager oss raskt ettersom vi har på oss kofter. Og de kjenner til at samene bor i Finnmark. Selvsagt blir Nordkapp nevnt i samme slengen, forteller hun.

Lar seg frist

Smuk tror smaksprøvene de tilbyr, vil få tyskerne til å kjøpe røykakjøtt og andre reinprodukter når de kommer til Norge.

– Mange har fortalt oss at de ikke har fått tak i reinkjøtt blant annet på Hurtigruta. Dette håper vi kan rettes opp ved at tyskerne lar seg friste her nede. Vi har også fått spørsmål om leveranser av kjøtt til en grossist. Utfordringen er at de ber om svært store kvanta; det er ikke snakk noen tusen kilo, sier hun.

Flere fjernsynskanaler har laget innslag om den samiske standen på messa i Berlin.

– Både kanaler fra India, Tyrkia og Tyskland har laget reportasjer herfra. De har rapportert direkte og fortalt om røykakjøttet, forteller Smuk til nrk.no/sami.

 

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK