Hopp til innhold

– Regjeringsadvokaten har misforstått

Kystutvalgets leder Carsten Smith er ikke spesielt imponert over den rettslige forankringen til Regjeringsadvoktatens utspill.

Carsten Smith

Carsten Smith

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

– Det er i denne sak naturlig å svare med samme ord som regjeringsadvokaten selv bruker. Den rettslige forankringen for Regjeringsadvokatens uttalelse er etter min mening svak.

Det sier lederen for Kystutvalget, Carsten Smith, til Regjeringsadvokatens uttalelse om Kystutvalgets innstilling . I denne uttalelsen avviser regjeringsadvokaten sentrale forslag i innstillingen.

– Den rettslige forankring for forslaget er svak, og det er etter vår oppfatning neppe tjenlig å gå inn for en slik særordning for Finnmark som det utvalget foreslår, skriver hun i høringsuttalelsen.

LES OGSÅ: Vil ikke legge bort Smith-utredningen

– Bygger på vesentlige misforståelser

– Alle finnmarkinger - uansett om de er samer eller nordmenn - skal ha førsteretten til fisken innenfor en firemils grense, fastslo Smith da innstillingen ble lagt fram i februar 2008 i hjembygda til fiskeriminister Helga Pedersen.

Utvalgslederen er imidlertid ikke særlig imponert over uttalelsen fra regjeringsadvokaten.

LES HELE

Carsten Smiths svar til regjeringsadvokaten

– Denne uttalelsen bygger på vesentlige misforståelser. Dessuten og kanskje viktigere, så bygger den på et utilstrekkelig rettsmateriale. Det sentrale spørsmål er forståelsen av Menneskerettskonvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som er tatt inn som norsk lov og som en overordnet del av annen lovgivning, undertreker Smith.

Det er den historiske bruk som gir de faktiske forutsetninger for anvendelse av folkerettens regler. Det er gjennom den historiske bruk av havet den sjøsamiske kulturen er utviklet. Det er denne kulturen, skapt gjennom den historiske bruk, som folkerettens regler om kulturarven for urfolk og minoriteter gir staten særlig ansvar for.

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

– Det er to hovedspørsmål i forholdet mellom regjeringsadvokaten og det jeg fremstiller. Det ene hovedspørsmål er reglene om kulturvern, som gir et vern for det materielle materielle kulturgrunnlaget, det som for sjøsamene alltid har vært fiske. Det andre hovedspørsmålet er om rettsreglene her og som gir et krav på særtiltak i forhold til øvrige innbyggere i landet i den grad det er nødvendig for kulturvernet, forklarer Carsten Smith.

HØR: Hele intervjuet med Carsten Smith

– Vekker oppsikt internasjonalt

– Jeg mener at professor Carsten Smith trekker jussen for langt, sier regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs til NRK.

Smith tror at det vil vekke oppsikt internasjonalt hvis regjeringsadvokatens syn vinner frem under behandlingen av utredningen i Stortinget.

– Det tror jeg bestemt at det vil vekke oppsikt og forundring at en regjeringsadvokat i landet Norge har et så negativt syn på gjennomføringen av menneskerettigheter for minoriteter, mener Smith.

Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs hevder også at dagens lovverk gir nødvendig folkerettslig beskyttelse for urfolk og fjordfolket i Finnmark.

– Da mener jeg han ikke ser klart på realitetene i den utviklingen som har skjedd gjennom de seneste tiår. Vi strekker nok ikke folkeretten altfor langt. Vi, herunder jeg, fremstiller folkeretten slik vi mener etter beste faglige skjønn at der er grunnlag for i internasjonal praksis og i også norske styresmatkers standpunkter, påpeker Carsten Smith.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK