Hopp til innhold

Dundrer løs mot NSR

– Det som er skandaløst, er at NSR fordreier virkeligheten, sier Bjarne Store-Jakobsen. NSR tilbakeviser påstanden.

Bjarne Store-Jakobsen (t.v.) og Jørn Are Gaski

Bjarne Store-Jakobsen (t.v.) og Jørn Are Gaski er irritert på NSR på grunn av utspillet om fem minutters møtet tirsdag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bjarne Store-Jakobsen (Ap) reagerer sterkt på uttalelsene til NSRs medlemmer i Sametingets oppvekst- og utdanningskomité.

– NSR er ikke blitt politisk voksen. Partiet opptrer politisk barnslig. Jeg lurer på hva slags motiver NSR har for dette utspillet som sverter Sametinget, sier Ap-representanten.

HØR: BJARNE STORE-JAKOBSEN FORBANNET

GULDAL: BJARNE STORE-JAKOBSEN SUHTAN

Fem minutters møtet

Bakgrunnen for Store-Jakobsens reaksjon er møtet i oppvekst- og utdanningskomitéen i går som bare varte i fem minutter.

NSRs sametingsgruppe mener det er skandaløst at Sametingets oppvekst- og utdanningskomité var innkalt til møte i Karasjok kun for å behandle én setning.

– Jeg skjemmes, og det er beklagelig. Er det ikke mer bruk for oss. Det er flaut at vår tid og samfunnets ressurser brukes på denne måten, sa komitémedlem Rita-Alise Porsanger til NRK Sámi Radio i går.

Misforstått sin rolle

Jakobsen mener NSR har misforstått sin rolle fullstendig hvis de tror at de har reist til komitéuken bare for det ene komitémøtet.

– Under komitéuken er det gruppemøter, obligatorisk seminar og andre møter. Og jeg så at det var svært få av NSRs delegasjon som deltok på seminaret. Utifra det kan man forstå at noen tror at de har kommet for et fem minutters møte, sier Jakbobsen.

Ifølge han gjør NSR en annen stor tabbe. De tror at deres jobb i opposisjon er å gå til krig på de som er i posisjon.

– Med urene midler fordreier de virkeligheten, og gir inntrykk av at Sametinget er et useriøst organ.

Han lurer også på om NSR mangler kunnskaper om hvordan et demokratisk samfunn fungerer og hvilke forpliktelser de har når de lar seg velge til Sametinget.

LES OGSÅ: Uenighet om fem minutters møte

Lene Hansen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har kommet for å drive politikk

Lene Hansen (NSR) mener Ap må tåle kritikken.

– Det føles som provoserende å ta fri fra jobb i flere dager for å beslutte en sak som alle er enige i. Det at dagene blir fylt med seminar og gruppemøter er forsåvidt greit, men vi har jo kommet for å drive politikk.

Hansen er uenig om at deres utspill gir inntrykk av useriøsitet.

– Sametinget må tåle å ha et kritisk fokus på seg, dette er helt nødvendig hvis Sametinget skal klare å forbedre seg.

HØR: - Kritikken mot Ap er berettiget

Møteleder Jarle Jonassen (NSR) synes det er feil å skylde på Sametingets møtelederskap.

HØR: - Sametingsrådet har ansvaret

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.