Hopp til innhold

Bruker 5 dager på 5 minutters møte

Tone Finnesen bruker fem dager på fem minutters møte i Sametinget denne uken. – Dette er skuffende, sier hun.

Sametingskomité-medlemmer

John Harald Skum (f.v.), Rita Alise Porsanger, Tone Finnesen og Kjersti Myrnes Balto fulgte møtet i plan- og finanskomitéen etter at de hadde unnagjort sitt møte i sin komité.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Finnesen er medlem av Sametingets oppvekst- og utdanningskomité. Hun har reist fra Bodø til Karasjok. Fra mandag til torsdag er alle komitéene samlet til møte i Karasjok.

Klokken 9 i morges startet møtene, og oppvekst- og utdanningskomitéen var ferdig i løpet av fem minutter med sin eneste sak på dagsorden.

– Dette er bortkastet tid og penger, sier John Harald Skum (NSR). Han er også medlem av oppvekt- og utdanningskomitéen.

Saksdokument på to linjer

Her er den eneste saken komitéen hadde på dagsorden:

"Sametingsrådets forslag til innstilling:

Med hjemmel i Forskrift om valg til Sametinget § 28 c, skal listeforslag til sametingsvalget i 2009 tilfredsstille krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn, for å kunne godkjennes."

Etter fem minutter var altså saken ferdigbehandlet i komitéen . Enigheten var tverrpolitisk.

– Å reise så langt og lenge bare for en eneste sak, er unødvendig. Jeg hadde forventet at vi kunne behandlet flere saker. Vi har riktignok gruppemøter også, samt andre komitémøter vi kan følge. Jeg har aldri opplevd at et komitémøte er så kort, sier Tone Finnesen (NSR) til nrk.no/sami.

Hun måtte ha reist fra Bodø søndag klokken 15 for å delta i komitéuka, og hjem igjen torsdag ettermiddag.

– Jeg reiste imidlertid allerede før helga fordi vi hadde gruppemøte i Tromsø, sier Finnesen.

Komitésakene på Sametinget

– Jeg skjemmes

Rita Alise Porsanger (NSR) er like kritisk.

– Jeg skjemmes, og det er beklagelig. Er det ikke mer bruk for oss. Det er flaut at vår tid og samfunnets ressurser brukes på denne måten, sier hun.

– En ting er reiseutgiftene som Sametinget må betale. Et annet forhold er kostnadene for arbeidsgiverne, sier Porsanger.

John Harald Skum spør også om ikke sametingsrådet har klart å produsere flere saker som komitéen kunne ha behandlet.

– Er det handlingsvegring fra rådets side, spør NSR-representanten.

Reiser til Finland på møte

Sametingsråd Jørn Are Gaski sier dette om tidsbruken:

– Vi skal jo til Rovaniemi i slutten av oktober, og der har vi bare en plenumsdag til rådighet. Derfor må vi beregne tiden og sakene i forhold til dette.

Sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap)

Sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I slutten av oktober skal sametingene i Norge, Finland og Sverige ha fellesmøte i Rovaniemi i Nord-Finland. Samtidig avvikles nordisk samekonferanse.

Gaski sier møtelederskapet også har et ansvar.

– Vi leverer saker til møtelederskapet, og så er det dem som skal styre gangen i dette.

– Komitéen ble raskt ferdig, men jeg skal ikke blande meg inn i hvor lang tid de bruker. Det er vanskelig å beregne tid på hvor lang tid det tar å behandle en sak, sier Jørn Are Gaski til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK