– Sametinget skaper ro i samfunnet

– Det vi ser mange steder er at ulike etniske grupper ikke har den samme muligheten, og det som da er en fare og som man også har sett blir det konflikt, man tyr til vold for å få den oppmerksomheten man ikke kan få gjennom politiske og sosiale kommunikasjonslinjer, sier høykommisær Knut Vollebæk.

Den norske toppdiplomaten, med bakgrunn både som Norges ambassadør til USA og utenriksminister i Bondevik 1-regjeringen, høstet stor applaus for sin tale under Sametingets plenum på torsdag.

• Les også: Ung joiker i rørende markering
• Les også: – Jeg vil ikke savne «husmorferien»

– Vi vil fortsatt legge ned Sametinget

Ikke alle på Sametinget var like imponert over Vollebæks tale. Fremskrittspartiets (FrPs) sametingsgruppe er fortsatt enig med moderpartiet i at Sametinget er overflødig og derfor bør nedlegges.

– Som vi har sagt mange ganger at det brukes veldig mye tid her. Vi bruker veldig mye midler. En tredjedel av midlene som kommer fra Staten går til oss politikere og administrasjon, sier FrP-gruppeleder Aud Helene Marthinsen.

Vollebæk viser i sitt intervjue med NRK Sápmi blant annet til de vanskelige tidene samene som folk levde i før Sametinget ble opprettet, med Alta-aksjonene på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet som toppunkt.

– Da måtte samene arbeide med sine saker gjennom forskjellige organisasjoner og det var mye vanskeligere for dem å nå frem med sine saker til myndighetene og det var vanskeligere for myndighetene å nå frem til samene, forklarer Vollebæk.

Marthinsen på sin side mener at dette argumentet ikke er så viktig.

– Det er så lenge siden Alta-aksjonene, og det er ikke sikkert at det ville vært større konflikter i det norske samfunnet mellom samene og storsamfunnet selv om Sametinget ikke hadde blitt opprettet, hevder Marthinsen.

• Les også: Samepolitikk splitter Siv og Erna
• Les også: Frp godtar ikke samene som urfolk
• Les også: – Legg ned Sametinget
• Les også: – Siv, legg ned Sametinget

Opprettet på grunn av Jugoslavia-krigen

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa ble opprettet i 1992 i kjølvannet av krigen i Jugoslavia.

Knut Vollebæk har som høykommisær for nasjonale minoriteter i Europa, som har som oppgave å tale saken til de svakeste i sine egne samfunn, nemlig de som utgjør et mindretall i befolkningen.

– Vi kan vel være sikre på at Sametinget har spilt en helt vesentlig rolle ved å unngå at vi i hvertfall har fått større konflikter i det norske samefunnet. Det er en kanal, der både storsamfunnet og myndighetene kan nå samene, og der samene også kan nå storsamfunnet, forklarer Vollebæk.

Høykommisæren har denne uka vært sammen med sine rådgivere på besøk i Sápmi blant annet for å lære mer om hvordan det samiske demokratiet fungerer. Han mener etter besøket at Sametinget kan fungere som en modell for flere andre nasjonale minoriteter i verden.

Både sametingspresidenten og opposisjonen på Sametinget er begeistret for Knut Vollebæks tale.

– Det er viktig å ta vare på de som er i mindretall, slik som samene i Norge. Det er bra for hele samfunnet. Det har vi også hevdet helt siden Sametinget ble opprettet, sier en fornøyd Egil Olli.

– Vi har fått erfare at Sametingets syn langt på vei blir lyttet til. Vi er ikke alltid like fornøyde, men det viktigste er dog at vi har et system der vi kan fremme vårt eget folks synspunkter, understreker lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo.