Hopp til innhold

– Vi har mye å lære av samene

USAs ambassadør til Norge er nå på besøk i Sametinget for å lære hvordan det samiske demokratiet i Norge fungerer.

Ambassadør Barry B. White

Kona Eleanor G. White sammen med sin mann ambassadør Barry B. White og sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim på omvisning i sametingsbygget i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Sametingsmodellen er noe vi i USA burde se på. Vi har jo uramerikanske stammer og vi har inuittene i Alaska, og de har forskjellige måter å fremme sine politiske og kulturelle saker på. Derfor er det verdt å sammeligne med det som skjer i Sametinget, sier USAs ambassadør til Norge, Barry B. White.

Han er for tiden på besøk i Sápmi sammen med sin kone Eleonor G. White. Studieturen til Karasjok og sametingsbygget er en av de viktigste ingrediensene på turen.

– Verdt å forsøke i Sentral-Asia

Også høykommisæren for nasjonale minoriteter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Knut Vollebæk, er for å lære mer om Sametinget. Han synes samenes folkevalgte organ er interessant som modell for mange andre urfolk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Barry B. White, Egil Olli og Knut Vollebæk

Barry B. White, Egil Olli og Knut Vollebæk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror for eksempel dette er modell som kan brukes i Sentral-Asia, hvor man har mange nasjonale minoriteter og hvor det også er forsøk på å samle dem i et råd, gi dem en stemme, sier Vollebæk.

Vollebæk mener imidlertid at Sametinget bare passer som modell for demokratiske samfunn.

– Sametinget ble opprettet i et demokrati hvor andre samfunnsstrukturer også fungerte. Det er vel kanskje noe jeg tror er en forutsetning for at det i hvertfall skal være velfungerende, for det krever vel et godt forhold, i hvertfall et tillitsforhold mellom storsamfunnet og minoritetene, forklarer Knut Vollebæk.

USAs ambassadør til Norge sier at han vil ha en klar melding til sin arbeidsgiver, president Barack Obama, når han rapporterer fra denne turen.

– Jeg vil be ham om å se nøyere på det som skjer i det høye nord. På denne turen har jeg lært hvor viktig dette området er, sier Barry B. White.


Korte nyheter

  • Álta saemien jïh kveenen nommem åådtjeme

    Áltan tjïelteståvroe staaren saemien jïh kveenen nommem nænnoestamme.

    Áltan tjïelten saemien nomme daelie Álttá suohkan jïh åenehksnomme Álta.

    Áltan tjïelten kveenen nomme daelie Alattion kunta jïh åenehksnomme Alattio.

    Tjïelte sov nedtesæjrosne bïevnese nomme Luhpie Sijjienommen Bïjreste bæjjoehtamme.

    ALTA 20200115. 
Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta.
Foto: Lise Åserud / NTB
    Foto: NTB
  • Mistanke om smittsom virussykdom hos laks i Troms

    Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten Dåvøya i Karlsøy kommune i Troms, melder Mattilsynet.

    Lokaliteten eies og driftes av Lerøy Aurora Sjø AS.

    Det var oppdrettsselskapet som varslet om funn som var forenelig med ILA på fisk ved lokaliteten.

    Mattilsynet opplyser at de planlegger snarlig inspeksjon på anlegget.

    – For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse. Dersom mistanken blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.

  • Flest elg felt i Tana

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 514 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 107 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    I Karasjok er det felt nest flest dyr. Så langt i år er det felt 105 dyr i kommunen som har en totalkvote på 168 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg.