NRK Meny
Normal

– Samene har ikke gitt dere tillatelse til denne aktiviteten

I 1994 begynte en gruvegigant mineralutvinning i Karasjok uten at befolkningen visste noe om dette. Men sametingspresidenten grep til makta og stoppet det hele.

Ole Henrik Magga snakker til mann kledd i rød anorakk. Reporter og kvinne i bakgrunnen.

Her stopper Ole Henrik Magga gruvegiganten.

– Ingen hadde fortalt eller varslet oss om det, verken til oss, reindriftsutøverne eller kommunen. Det var nytt for oss alle når vi plutselig oppdaget dette på vidda; – se de store maskinene, mon tro hva de er til for, forteller daværende sametingspresident Ole Henrik Magga

Det multinasjonale gruveselskapet Rio Tinto Zinc hadde i 1994 satt i gang mineralleting i Ráitevárri i Karasjok kommune.

Mer av dette kommer på NRK1 den 9. oktober kl 20.15.

Stoppet giganten

Magga fikk med seg Karasjoks ordfører og media, og dro personlig ut til området hvor gruveselskapet hadde begynt letingen.

– På vegne av det samiske folket i Norge vil jeg med dette be om at de straks opphører med all aktivitet og undersøkelse av grunnen i Karasjok kommune. Det samiske folk har ikke gitt dere noen tillatelse til denne aktivitet, gjennom sitt folkevalgte organ Sametinget, som jeg representerer, sa Magga i 1994 til Rio Tinto Zincs representant på stedet.

Magga fortalte dem at deres utgraving var i strid med sametingets rettsoppfatning og internasjonale og norske rettsregler.

Og arbeidet opphørte.

I et intervju med NRK forteller Magga at det i ettertid kom representanter fra Rio Tinto Zinc som forsøkte å kjøpe dem.

– De tilbød å bygge en butikk til oss, men vi fortalte dem at vi har allerede samvirkelaget og mange andre bygg.

Ole Henrik Magga blir intervjuet.

Ole Henrik Magga forteller Sametinget ble forsøkt kjøpt av Rio Tinto Zinc.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Symbolmakt

Dagens sametingspresident Aili Keskitalo minnes episoden og sier den hadde stor betydning.

– Ole Henrik tok makta og dro som samenes representant, og fortalte gruveselskapet at de ikke var velkommen her. Da benyttet han makt som han på papiret og i den norske lov ikke hadde, men som det samiske folket hadde gitt ham. Den handlingen hadde stor symbolmakt.

– Handlingen viste også norske myndigheter at selv om de gjør en beslutning, så er det ikke sikkert at det blir gjennomført, sier Keskitalo.

Reaksjoner

Ole Henrik Magga opplevde reaksjoner i etterkant av hendelsen, også fra sentrale politikere.

– Datidens sameminister beskyldte meg for å ha handlet ulovlig. Jeg hadde selvfølgelig ikke handlet ulovlig, for i Norge kan man si hva man vil og fremme sine meninger. Det er lov å si hva man mener og oppfordre mennesker til å handle på en bestemt måte. Det er etter norsk lov og prinsippene om ytringsfrihet, sier Magga.

– At de hørte på oss, viser at det er mulig å påvirke selskaper direkte. Og slik er jo demokratiet, det er ikke bare den ene veien - som går gjennom bestemmelser. Det går an å påvirke direkte, sier Magga.