Hopp til innhold

Brennpunkt-program vekket følelser

Samiske toppolitikere er både rystet og provesert av gårsdagens Brennpunkt-dokumentar "Farlige fronter" om Alta-aksjonene.

Politiet rydder bort lavvuen utenfor Stortinget
Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo (42).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er alltid spennende å høre om Alta-aksjonen. Det kommer alltid noe nytt frem, nye vurderinger og nye opplysninger. Akkurat det som dreier seg om at myndighetene faktisk vurderte å bruke norske soldater mot samiske og andre demonstranter gjør meg rystet og provosert. Det blir jeg til tross for at jeg har hørt om dette allerede for noen år siden, sier lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo (42).

NSR-lederen mener at det å sende krigsmakten mot fredlige demonstranter ville vært helt uhørt i et demokratisk land som Norge.

– Det ville vært et maktovergrep fra myndighetenes side og det ville etter mine vurderinger fått alvorlige konsekvenser for forholdet mellom samene og norske myndigheter. Og for saken som sådan ville ikke ha utvilklet seg i en positiv retning, påpeker Keskitalo.

– En alvorlig situasjon

Nåværende sametingsrådsmedlem, Marianne Balto (Ap), er også opptatt av den dramatiske situasjonen som oppsto i 1979 da regjeringen Odvar Nordli var på nippet til å sende vernepliktige soldater mot demonstrantene i Stilla. Den planlagte militæraksjonen ble stoppet bare en time før geværkompaniet skulle reise fra Porsangmoen til Alta.

Sametingsråd Marianne Balto.

Sametingsråd Marianne Balto (55).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Situasjonen var alvorlig. Jeg visste nemlig ikke om dette på den tiden. Jeg var allerede voksen da dette skjedde, men denne informasjonen gikk meg hus forbi, men i ettertid er det skummelt å tenke på at det var så nære på og at dette har skjedd i moderne tid, sier Balto.

Den fungerende visepresidenten på Sametinget forstår godt at mange samer og andre finnmarkinger oppfattet situasjonen på den tiden som en krigslignende tilstand.

– Selvsagt forstår jeg det. Folkeaksjonen som var på samene side var en fredelig aksjon. Og mange opplevde situasjonen med masse politi og stor aktivitet som veldig skummel. Selv vi som ikke var aldrende på den tiden syntes at det var skummelt med en så overveldende politimakt tilstede, sier Balto.

Den fungerende visepresidenten på sametinget tør imidlertid ikke å spekulere i hva som ville ha skjedd hvis den norske krigsmakten virkelig var blitt sendt inn i Alta-striden.

– Dette ville i allefall ha flyttet fokus fra konflikten slik den var og til et annet nivå, men jeg tør ikke å antyde hva som kunne ha skjedd. Heldigvis ble ikke en slik militæraksjon gjennomført, mener Balto.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat