Hopp til innhold

Brennpunkt-program vekket følelser

Samiske toppolitikere er både rystet og provesert av gårsdagens Brennpunkt-dokumentar "Farlige fronter" om Alta-aksjonene.

Politiet rydder bort lavvuen utenfor Stortinget
Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo (42).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er alltid spennende å høre om Alta-aksjonen. Det kommer alltid noe nytt frem, nye vurderinger og nye opplysninger. Akkurat det som dreier seg om at myndighetene faktisk vurderte å bruke norske soldater mot samiske og andre demonstranter gjør meg rystet og provosert. Det blir jeg til tross for at jeg har hørt om dette allerede for noen år siden, sier lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo (42).

NSR-lederen mener at det å sende krigsmakten mot fredlige demonstranter ville vært helt uhørt i et demokratisk land som Norge.

– Det ville vært et maktovergrep fra myndighetenes side og det ville etter mine vurderinger fått alvorlige konsekvenser for forholdet mellom samene og norske myndigheter. Og for saken som sådan ville ikke ha utvilklet seg i en positiv retning, påpeker Keskitalo.

– En alvorlig situasjon

Nåværende sametingsrådsmedlem, Marianne Balto (Ap), er også opptatt av den dramatiske situasjonen som oppsto i 1979 da regjeringen Odvar Nordli var på nippet til å sende vernepliktige soldater mot demonstrantene i Stilla. Den planlagte militæraksjonen ble stoppet bare en time før geværkompaniet skulle reise fra Porsangmoen til Alta.

Sametingsråd Marianne Balto.

Sametingsråd Marianne Balto (55).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Situasjonen var alvorlig. Jeg visste nemlig ikke om dette på den tiden. Jeg var allerede voksen da dette skjedde, men denne informasjonen gikk meg hus forbi, men i ettertid er det skummelt å tenke på at det var så nære på og at dette har skjedd i moderne tid, sier Balto.

Den fungerende visepresidenten på Sametinget forstår godt at mange samer og andre finnmarkinger oppfattet situasjonen på den tiden som en krigslignende tilstand.

– Selvsagt forstår jeg det. Folkeaksjonen som var på samene side var en fredelig aksjon. Og mange opplevde situasjonen med masse politi og stor aktivitet som veldig skummel. Selv vi som ikke var aldrende på den tiden syntes at det var skummelt med en så overveldende politimakt tilstede, sier Balto.

Den fungerende visepresidenten på sametinget tør imidlertid ikke å spekulere i hva som ville ha skjedd hvis den norske krigsmakten virkelig var blitt sendt inn i Alta-striden.

– Dette ville i allefall ha flyttet fokus fra konflikten slik den var og til et annet nivå, men jeg tør ikke å antyde hva som kunne ha skjedd. Heldigvis ble ikke en slik militæraksjon gjennomført, mener Balto.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring