Hopp til innhold

– Norge er like ille som Kina

Den ærekrenkelsestiltalte lakseaktivisten Don Staniford mener at Norge har lite å være stolte av når det gjelder ytringsfrihet.

Don Staniford

Don Staniford viser hva han mener om norsk lakseoppdrett i Canada.

Foto: Privat / GAAIA

– Norge konkurrerer nå med Kina om undertrykkelse av ytringsfriheten og i kampen mot mennesker som står for andre meninger, uttaler Don Staniford i «Global Alliance Against Industrial Aquaculture» (GAAIA).

Staniford har de siste ukene stått på tiltalebenken i Vancouver tiltalt for ærekrenkelser mot den norske lakseoppdrettsgiganten Cermaq. Det er det canadiske datterselskapet til Cermaq, Mainstream Canada, som har trukket ham for retten.

– Den norske regjeringen, gjennom sitt statlige eierskap i oppdrettsselskapet Cermaq, misbruker det canadiske rettsapparatet til å undertrykke global kritikk mot norskeide lakseoppdrettsfarmer. Norges rykte som mester i ytringsfrihet ligger nå i rennesteinen sammen med Nobels fredspris, som ble delt ut til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Skam over Norge og skam over Cermaq. Aktors påstand er ikke verdt papiret den er skrevet på, og er et slag i ansiktet til folk over hele verden som har rett til å tale ut mot lakseoppdrett, sier Staniford.

Krav på åtte punkter

Rettssaken mellom Don Staniford og Mainstream Canada startet 16. januar i år i The Supreme Court of British Columbia og det var satt av tjue dager til rettsforhandlingene.

Oppdrettsselskapet er representert av de toppadvokatene David Wotherspoon, Kevin O`Callaghan og Gavin Cameron, mens David Sutherland har vært forsvarer for den tiltalte lakseaktivisten.

Aktoratet har stilt krav på åtte punkter til Staniford.

  • Herr Staniford selv, hans støttespillere, tjenere eller på annen måte holdes tilbake fra publisering, eller for å bli publisert, på internett eller noen annen metode

Korte nyheter

  • Hamarøy ute av ROBEK-lista

    I dag fikk Hamarøy kommune et brev fra Statsforvalteren om at kommunens regnskap for 2022 er godkjent og at de bør meldes ut av registeret om betinget godkjenning og kontroll, altså den såkalte ROBEK-lista.

    Ordfører Britt Kristoffersen sier i dag ble en bra dag:

    – Det var utrolig hyggelig å få brevet! Sier hun til NRK.

    Kommunen måtte gjennom en spareplan vise hvordan de hadde tenkt å komme seg ut av lista. De har blant annet lagt ned ungdomstrinnet på ei av skolene og slukket veilysene.

    – Jeg vil bare si til alle som har lidd litt, at det var verdt det, sier hun.

    Både Tysfjord og Hamarøy kommune var på ROBEK-lista i mange år før de ble slått sammen til én stor kommune 1. januar 2020.

    – Jeg synes vi har jobba bra. Dette vil oppleves som en ny frihet. Nå har vi styringa selv. Jeg har kjempetro på framtia for Hamarøy, sier ordføreren.

    Det er opp til Kommunal- og distriktsdepartementet om kommunen faktisk skal meldes ut, men Statsforvalteren i Nordland har altså anbefalt det.

    Per 31. mars var fem nordlandskommuner på lista, nå er det fire igjen: Træna, Fauske, Lødingen og Moskenes.

    Ordfører Britt Kristoffersen i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Mánát ja nuorat besset nuvttá vuojadit Romssas

    Mánát ja nuorat galget nuvttá beassat gieldda vuojadanáldásii Tromsøbadet dál vahku ovddasguvlui.
    Nu leat Romssa politihkkarat mearridan.

    Čoaska ja arvás giđđageasi dihtii bođii dát diehtu nuoraid- ja mánáid gielddastivrračoahkkimis Romssas maŋŋebárgga.

    – Sii doivot dán buktit veahá geassedovddu mánáide ja nuoraide, dadjá sátnejođiheaddji Gunnar Wilhelmsen.

  • Buvddas bargat dábáleamos bargu

    Dábáleamos bargi Norggas lea buvdabargi. Nu čájehit Statistihka guovddášdoaimmahaga logut.

    Birrasiid 254 000 olbmo Norggas barget buvddas.

    Dasto čuvvot dearvvasvuođabargit ja mánáidgárde- ja astoáigeveahkit.

    Dábálamos bargun dain geain lea fásta bargu, lea leat áššemeannudeaddjin.

    Butikkmedarbeidar ryddar i hyllene
    Foto: Erlend Skorpetveit Aga / NRK