Hopp til innhold

Avviser spesielle fiskerettigheter

Regjeringsadvokaten avviser "Finnmark fiskeriforvaltning". – Staten vil miste muligheten for kontroll.

Sjark i Porsangerfjorden

Fjordfiske i Porsanger (illustrasjonsfoto).

Foto: Edmund Grønmo / NRK

Bakgrunnen for uttalelsen til regjeringsadvokaten er forslaget om retten til fiske i havet utenfor Finnmark.

Forslaget ble fremmet i av det regjeringsoppnevnte Smith-utvalget i februar i fjor. Utvalget ble ledet av tidligere høyesterettsjustitarius, professor Carsten Smith.

Fisker Reidar Larsen, fiskeriminister Helga Pedersen og utvalgsleder Carsten Smith

Fisker Reidar Larsen, fiskeriminister Helga Pedersen og utvalgsleder Carsten Smith i Vestertana i februar i fjor.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Alle finnmarkinger - uansett om de er samer eller nordmenn - skal ha førsteretten til fisken innenfor en firemils grense, fastslo Smith da innstillingen ble lagt fram i februar 2008 i hjembygda til fiskeriminister Helga Pedersen.

LES OGSÅ: – Dette skal vi slåss for, Carsten

Avviser rett til finnmarkinger

Men advokat Anne Cathrine Haug hos regjeringsadvokaten avviser sentrale forslag i innstillingen.

– Den rettslige forankring for forslaget er svak, og det er etter vår oppfatning neppe tjenlig å gå inn for en slik særordning for Finnmark som det utvalget foreslår, skriver hun i høringsuttalelsen.

Her er hele dokumentet:

Regjeringsadvokatens uttalelse

Smith-utvalget mener at det "på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter", så har folk bosatt ved fjordene og kysten i Finnmark retten til fisk i havet utenfor fylket.

Regjeringsadvokaten skriver at det er tvilsomt om denne forutsetningen er riktig.

– Det må i lys av dette legges til grunn at fiskeressursene tilhører fellesskapet som allemannsrett . Det foreligger følgelig ikke grunnlag for en slik særrettighetstankegang som utvalget er inne på, mener regjeringsadvokaten.

LES OGSÅ: Vil hjelpe unge ut i fjordfiskebåten

– Staten mister styringen

Smith-utvalget foreslo også at fiskeressursene i havet utenfor Finnmark må forvaltes av et nytt organ; Finnmark fiskeriforvaltning. Dette skal ledes av et styre på seks medlemmer. Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre medlemmer hver, framkommer det av forslaget.

Smith-utvalgets forslag i kortform: – Vi har rett til havfiske

Men regjeringsadvokaten synes et nytt forvaltningsregime i Finnmark er uhensiktsmessig.

– Forslaget innebærer så vidt forstås at fiskeriforvaltningen i dette området unntas fra statlig styring. Dersom forslaget vedtas vil man følgelig i stor grad miste muligheten for statlig styring og kontroll på dette område. Dette fremstår, i lys av de overordnede nasjonale interesser som gjør seg gjeldende på dette området, som en uhensiktsmessig ordning, heter det i uttalelsen.

Ikke annerledes

Regjeringsadvokaten mener at forholdene i Finnmark ikke er så særegne at man på generelt grunnlag kan konstatere egne rettigheter.

– Tvert imot er det rimelig å anta at bruken av kyst- og fjordstrøkene i Finnmark ikke har skilt seg fra andre kystfylker på en slik måte at det er grunnlag for å stille dette fylket i en særstilling hva gjelder befolkningens rettigheter i så måte.

– Som det har fremgått foreligger det etter vår oppfatning ikke holdepunkter for på historisk grunnlag å tilkjenne en generell særrett til fiske for Finnmarks befolkning slik utvalget tar til ordet for. En tilkjennelse av rettigheter slik forslaget legger opp til, vil dermed måtte begrunnes politisk, fastslår regjeringsadvokaten.

Korte nyheter

  • 840.000 kroner til seks forskjellige tiltak i Tysfjorden

    Det er klart hvilke lag og foreninger i Tysfjorden og Hamarøy kommune, som er motta­kerne av VinnVind-midler 2024.

    400.000 kroner tildeles Sørfjordfjellet tur- og hyttelag til bygging av ny hytte ved Kjerringvatnet, 40.000 kroner tildeles Kjøpsvik pensjonistforening for sommeraktiviteter for de eldre i Kjøpsvik, 70.000 kroner tildeles Måske Dåjma/Musken Aktivitet for den lulesamiske uken Måskeståhkusa, 130.000 kroner tildeles Hellemobotn Grunneierlag for oppgradering av gamme, 110.000 kroner tildeles Trivsel i bygda for nærmiljøanlegg med badstue og 90.000 kroner tildeles Lokalhistorielaget for produksjon av årsbok for Tysfjord

    VinnVind-midlene deles årlig ut av Sørfjord Vindpark AS, som eies av Energy Infra­structure Partners (EIP) og Fortum.

    – Det er gledelig å se hvordan VinnVind-midlene brukes til et så bredt spekter av formål, som alle er rettet mot utvikling og aktiviteter i nærområdet. Vi er stolte av å kunne si at Sørfjord vindpark bringer både positiv og fornybar energi til området, sier Marika Aaltonen, Head of Asset Management i Fortum, som i tillegg til å være på eiersiden også har ansvar for driften av vindparken.

    Sørfjord Vindpark ble fullført og satt i drift i 2020. Vindparken består av 23 vindturbiner som ligger på toppen av et fjell i Sørfjorden i Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland fylke.

    Fotballbanen der Hellmocupen spilles
    Foto: Privat
  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450.000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900.000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450.000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300.000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700.000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100.000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550.000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK