Hopp til innhold

Vil hjelpe unge ut i fjordfiskebåten

Fiskeriminister Helga Pedersen er forsiktig med å røpe hva hun synes om forslaget fra Kystfiskeutvalget for Finnmark.

Fiskeriminister Helga Pedersen og dattera Anna
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kystfiskeutvalget foreslår veldig store endringer. Nå skal innstillingen ut på en bred høring før regjeringen tar stilling til forslagene som er fremmet, sier hun til NRK.

Utvalget kommer med en rekke forslag som kan gjøre det lettere for statsrådens datter og andre unge å bli fisker i fylket - hvis de vil.

HØR: Fiskeriminister Helga Pedersen

Staten kan kjøpe kvoter

I forslaget heter det at staten skal tilføre Finnmark fiskeriforvaltning ressurser, i form av kapital, kvoter eller fisketillatelser.

– Slik kan det det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark sikres. Staten må i så fall tilføre Finnmark fiskeriforvaltning så stort volum av kapital og/eller kvoter at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur sikres, mener utvalget.

Under presentasjonen av innstillingen i Vestertana sa utvalgsleder Carsten Smith at dette kan i praksis bety at staten må inn med penger.

– Forvaltningen skal reservere et tilstrekkelig volum for fiskere i Finnmark, og om nødvendig må kvoten overføres fra for eksempel den havgående flåten, sa Smith.

Poenget er at kvotene finnmarkingene skal fiske, må være innenfor totalkvoten.

– Tilførsel av kapital må til. Dette vil være kostbart for myndighetene, men et krafttak må til for å redde den sjøsamiske og øvrige kyst- og fjordkulturen i Finnmark, sa Smith.

– Kan du si nei, Helga?

Helga Pedersen

Fiskeriminister Helga Pedersen venter omfattende og frisk debatt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

På spørsmål fra NRK Sámi Radio om hun kan si nei til forslagene som vil bety svært mye for den sjøsamiske og øvrige fjordfolket i Finnmark, svarer hun dette:

– Før jeg sier noe som helst om forslagene og før regjeringen begynner saksbehandlingen, så skal det ut på høring og hvor fylkeskommunen, Sametinget, næringsorganisasjoner og kommuner både i og utenfor Finnmark får si sin mening.

Statsrådens familie, naboer og en del fiskere fra områdene innstillingen angår, var på plass i det vesle kapellet i Vestertana mandag. Som fylkesordfører i Finnmark lanserte hun idéen om "fiskeripolitikk med Finnmarksvri".

For Helga Pedersen er det også for tidlig å si noe om hun har sympati for forslagene i Kystutvalgets innstilling.

– Blir du påvirket her på hjemmebane?

– Jeg er helt sikker på at folk i Vestertana har sterke meninger om forslaget, men det har også folk i andre lokalsamfunn og langs kysten.

– Flere vil kunne bli fiskere

I innstillingen fra Kystutvalget heter det at en overføring av kvoter til Finnmark, vil trolig bidra til at flere personer ønsker å bli fiskere.

Utvalget foreslår også at det settes i verk kraftige tiltak for å styrke rekrutteringen til fjord- og kystfiskeyrket.

– Alle de som ønsker å begynne å fiske vil etter bestemmelsen ha et rettskrav overfor fiskerimyndighetene. Dette vil innebære at de som ønsker å gå inn i næringen, også vil kunne gjøre det, og dersom de ønsker det, ha et krav på å etablere seg som yrkesfiskere, og ha fiske som sitt levebrød, heter det i innstillingen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK