Hopp til innhold

Skuffet over manglende politisatsing

Venstres forslag om flere politistillinger her i landet fikk ikke flertall under Stortingets behandling i går kveld. Venstres Vera Lysklætt er oppgitt.

Vera Lysklætt, (V)

Vera Lysklætt (V)

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Trygghet forutsetter et aktivt og tilgjengelig politi. Det er så enkelt at da må du ha nok politi, og da trenger vi folk, sier Lysklætt i en pressemelding.

Ville ha 3000 nye stillinger

I forslaget som Stortinget behandlet gikk Venstre inn for 3000 nye politistillinger innen ti år. Partiet ville at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister med ca. 90 personer i året, samt å øke opptaket ved Politihøgskolen til ca 550 pr. år. Forslaget ville blant annet gitt ca. 2250 nye politistillinger i distriktene.

– Ap lover sterkere politisatsing, men stemmer mot alle praktiske forslag om styrking. Venstre vil øke antallet stillinger i politiet fordi vi ikke ønsker en vekter-stat, men et tydelig, aktivt og synlig politi, sier Vera Lysklætt.

– Må ta bekymringsmeldinger på alvor

Lysklætt sier at hun har mottatt mange bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund både i Øst- og Vest-Finnmark politidistrikt om konsekvensene av dagens ressursmangel.

– Dette må tas på alvor. Det ønsket Venstre nå å gjøre noe med, men vi fikk altså ikke flertallets støtte, sier en skuffet stortingsrepresentant fra Finnmark.

Lysklætt mener at ressurstilgangen må ta hensyn til de lokale forhold. Sikkerheten til befolkningen må stå i høysetet og den må være den samme om vi bor i Vestfold eller på Finnmarksvidda.

– I Finmark har vi svært store avstander, spredt bosetting og sist men ikke minst - vi har ulike språk og kulturer å ta hensyn til.

Trakk fram Kautokeino spesielt

Under debatten i Stortinget trakk Lysklætt også spesielt fram de vanskelighetene som har vært over lang, lang tid med å besette politistillingene i landets største kommune i areal – i Kautokeino.

– Det er dessverre mange eksempler på at politimangelen vi har her er direkte uansvarlig. I dag er to stillinger besatt og tre er ubesatt. Slik har det vært altfor lenge. Nærmeste politivakt på ettermiddager, netter og i helger er i Alta – som ligger 140 km unna – d.v.s. det blir ei altfor lang utrykningstid, mener Lysklætt.

– Må sikre folk trygghet

Lysklætt sier at det er behov for å se på modellen for ressursfordeling mellom politidistriktene, at opptaket ved politihøyskolen økes og at politiyrket gjøres mer attraktivt.

– Et ønske om mer synlig politi, slik politireformen legger opp til, lar seg ikke kombinere med det å drive kostnadseffektivt i et fylke på størrelse med Finnmark. De store avstandene, den spredte bosettinga og klimaet setter fylket i en helt spesiell situasjon. Vi trenger et mer synlig og tilgjengelig politi - og flere politistillinger - også i Finnmark, for å sikre folk trygghet i hverdagen, avslutter Vera Lysklætt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK