– Lite kunnskap om kolasamene

En gruppe norske forskere samler inn informasjon om de russiske samenes politiske liv og organisasjonsarbeid. Målet er å bedre den allmene kunnskapen om dette urfolket.

Samiske barn i Lovozero.

Samiske barn i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis du leser i vestlig media, får du inntrykk av at de russiske samene er mindre aktive og organiserte enn de er i virkeligheten. Sannheten er at det finnes en rekke ulike samiske organisasjoner og institusjoner i Russland, sier Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) til BarentsObserver.com .

NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen er prosjektleder. Og de to forskerne hadde et inntrykk av at mens de fleste skandinaver visste om sametingene i Finland, Norge og Sverige, så visste svært få noe om samiske organisasjoner i Russland.

– Det var et informasjonsgap som måtte fylles, sier Berg-Nordlie.

En minoritet i minoriteten

Prosjektet kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Den russiske undergruppen av Nordvest-Europas urfolk utgjør en minoritet innen minoriteten, som lever under svært ulike sosio-økonomiske og politiske forhold sammenlignet med sine nordiske slektninger. Hva skjer når de to sidene møtes?

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NIBRs avdeling for internasjole studier og Norsk utenrikspolitisk institutts (NUPIs) avdeling for russiske og eurasiske studier.

Siden starten av prosjektet i 2008, har forskerne gjennomført to feltekskursjoner. De har gjennomført intervjuer i Apatity, Kirkenes, Loparskaya, Lovozero, Monchegorsk, Murmansk, og Olenegorsk. Eksistensen av det pan-samisk samfunnet har vært åpenbart, mener forskerne.

– Samarbeid mellom samer i alle de fire landene er et svært interessant fenomen i seg selv. Dette er en form for nasjonsbygging, som ikke inkluderer det å danne en egen nasjonalstat forklarer Mikkel Berg-Nordlie.

Korte nyheter

  • Stuorra erehusat dálkkis

    Skábmamánus leat leamaš stuorra erohusat dálkkis Norggas. Guovdageainnus ii leat 30 jahkái leamaš ná buolaš skábmamánus go skábmamánu 28. beaivve lei, dalle mihtiduvvui 36,7 gráda buolaš. Lea buollašeamos temperatuvrra mii lea mihtiduvvon Norggas skábmamanus 2002 rájes. Holmestrand Vestfold ja Telemarkkus lei fas Norgga lieggaseamos báiki skábmamánus, skábmamánu 19. beaivve mihtiduvvui doppe 16,8 gráda liekkas. Gaska-Norggas lea fas arván ja muohttán eanet go gossige ovdal, ja Østlánddas fas lei áibbas goikkis. Riikkadásis lea arván ja muohttán vihtta proseantta eambbo go dábálaččat.

    Kautokeino sentrum
    Foto: Liv Inger Somby
  • Guovdageainnu skuvla ain gitta

    Guovdageainnu skuvllas dieđihit ahte skuvla lea gitta bearjadaga maiddái, easka vuossárgga šaddá dábálaš skuvla. Skuvla leamaš gitta vuossárgga rájes, go čáhci lei golgan skuvlavisttis.

    Kautokeino skole
    Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK
  • Avspark for samisk stolthet

    I dag er det avspark på prosjektet «Romsa dál - Stolthet omkring det samiske». Dette er et samarbeid mellom Tromsø idrettslag, Troms og Finnmark fotballkrets, Tromsø kommune og flere andre aktører. Målet er å skape stolthet rundt det samiske i Tromsø og bekjempe rasisme. Prosjektleder er Elle Nystad (bildet). Samfunnskontakt i TIL Tom Høgli koordinerer arbeidet.

    Elle Nystad
    Foto: Mariela Idivuoma / NRK