– Lite kunnskap om kolasamene

En gruppe norske forskere samler inn informasjon om de russiske samenes politiske liv og organisasjonsarbeid. Målet er å bedre den allmene kunnskapen om dette urfolket.

Samiske barn i Lovozero.

Samiske barn i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis du leser i vestlig media, får du inntrykk av at de russiske samene er mindre aktive og organiserte enn de er i virkeligheten. Sannheten er at det finnes en rekke ulike samiske organisasjoner og institusjoner i Russland, sier Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) til BarentsObserver.com .

NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen er prosjektleder. Og de to forskerne hadde et inntrykk av at mens de fleste skandinaver visste om sametingene i Finland, Norge og Sverige, så visste svært få noe om samiske organisasjoner i Russland.

– Det var et informasjonsgap som måtte fylles, sier Berg-Nordlie.

En minoritet i minoriteten

Prosjektet kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Den russiske undergruppen av Nordvest-Europas urfolk utgjør en minoritet innen minoriteten, som lever under svært ulike sosio-økonomiske og politiske forhold sammenlignet med sine nordiske slektninger. Hva skjer når de to sidene møtes?

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NIBRs avdeling for internasjole studier og Norsk utenrikspolitisk institutts (NUPIs) avdeling for russiske og eurasiske studier.

Siden starten av prosjektet i 2008, har forskerne gjennomført to feltekskursjoner. De har gjennomført intervjuer i Apatity, Kirkenes, Loparskaya, Lovozero, Monchegorsk, Murmansk, og Olenegorsk. Eksistensen av det pan-samisk samfunnet har vært åpenbart, mener forskerne.

– Samarbeid mellom samer i alle de fire landene er et svært interessant fenomen i seg selv. Dette er en form for nasjonsbygging, som ikke inkluderer det å danne en egen nasjonalstat forklarer Mikkel Berg-Nordlie.

Korte nyheter

  • UNN i gul beredskap

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går fra i dag over fra grønn til gul beredskap etter at det har vært en jevn økning av innlagte pasienter med covid-19 den siste uken.

    Det innebærer at UNN forbereder opptrapping av pandemidrift, og vurderer ekstra bemanning og tilrettelegging av flere sengeplasser for disse pasientene.

    Per nå skal det være 15 pasienter med covid-19 innlagt, 14 i Tromsø og én i Narvik. Det er høyeste antall innleggelser siden pandemien startet.

    UNN Tromsø
    Foto: Fabian Ubeda
  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune