Hopp til innhold

– Bedre tilskuddsordninger må til for å få flere ungdom inn i reindrifta

Generasjonsskifte var et sentralt tema under reindriftsmøte i Steinkjer denne uka, og velferdsordninger til ungdom som vil ta over drifta har det blitt færre av mener reindrifta. – Paradoks at myndighetene ikke vil bidra til å støtte rekruttering, sier NRL-lederen.

Reindriftsmøte i Steinkjer

Her under reindriftskonferansen i Steinkjer

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

Derimot er hun ikke bekymret for rekruttering av ungdom til å ta over reindrifta er et problem.

– Jeg opplever en optimisme. Man kan si mye om foreldregenerasjonen, men en ting har de lyktes med og det er å oppdra barna sine til å være stolte av den næringen de kommer i fra. Det til tross for dårlig økonomi og til dels svarte skyer over næringa, sier Ellinor Marita Jåma leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Ellinor Marita Jåma

Ellinor Marita Jåma, leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund

Foto: Carl Gøran Larsson / NRK

Hun sier at staten fokusere på næring, men det gjenspeiler seg ikke i velferdsordingene som finnes i dag.

På lovdata.no står det dette når det kommer til startsbidrag:

«Person under 35 år som får overdratt siidaandel til seg, innvilges et etableringstilskudd på kr 80 000 det første året etter overdragelsen, og kr 65 000 per år de to neste årene etter overdragelse.»

Ikke mange ordninger

Reindriftsleder for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kjell Kippe, har fått mange signaler fra reindriftsutøvere om at ungdom er ivrige og klare for å ta over driftsenheten. Men han sier han at det er ikke mange tilskuddsordninger som staten kan skryte på seg.

– Vi har en ordning med etableringstilskudd som du får de tre første årene, vel og merke at du må være under 35 år. Ellers så er det ikke noe ordninger som er knyttet direkte opp mot ungdom som overtar.

Kjell Kippe

Kjell Kippe, reindriftsleder for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

Kan det være en utfordring for ungdom som ønsker å ta over?

– Ja det er klart. Det som er enda litt mer utfordrende er den problematikken med rovdyr.

Han mener at hvis man må bygge seg gradvis oppover så må man bruke flere år ekstra til å komme seg opp i full produksjon. Og da er man avhengig av å ha en lønnsinntekt i den perioden, som da igjen går ut over arbeidsinnsatsen du kan legge inn i siidaen.

– Det er ikke sikkert alle i siidaen mener det er så bra heller, så det burde vært bedre ordninger for ungdom som vil satse på reindrift.

– Vært en av de heldige

Jon Olov Jåma (30) i Tjåehkere Sijte, har vært i gjennom dette såkalte generasjonsskifte hvor han har tatt over drifta etter faren.

Jon Olov Jåma

Jon Olov Jåma har tatt over driften etter faren sin.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

– Jeg tror at det ville vært enklere hvis det var sånn som det var før, at du fikk renter og avdragsfritt lån for å kjøpe dyr. Det tror jeg også ville vært lettere for de som overlater driften også.

Han anser seg selv som en av de heldige, som har hatt den muligheten til å bygge seg opp egen flokk før overtakelse.

– En del starter på bar bakke, og de har det verre enn meg. Det er dumt at det ikke finnes bedre ordninger.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK