– Nå bør de samiske menighetene sette seg ned å tenke nøye hva de egentlig driv på med, sier sognepresten Kjell Skog i Tromsøysund menighet.
– For hvis dem tror at det er kristelig mer riktig å undertrykke det samiske, enn det er å synge salmer over toner av drikkeviser i fra 1400-tallet, ja så har de ikke skjønt så forferdelig mye, og det syns jeg de nå burde begynne å skjønne litt mer av, sier han.
Uenighet om joik i kirken
Mens sognepresten i Troms ønsker joik inn i kirken, så ønsker sognepresten i Finnmark å forby joik i kirken.
- Les mer om bakgrunnen:
Joik er et av de største kulturarvene som den samiske befolkningen har beholdt i generasjoner, som har røtter helt til steinalderen.
- Les også: (ekstern lenke)
Joiket i Ishavskatedralen
Sist søndag joiket Berit Alette Mienna i Nord-Norges mest besøkte kirke i Tromsdalen, også kjent som Ishavskatedralen.
– For meg har det har vært en lang og vanskelig prosess å ta joiken med meg til kirken. Å joike i kirken har vært veldig fremmed for meg, for at man skulle ikke joike i kirken, sier hun.
Men Mienna har kommet frem til at hun kan joike i kirken.
– Joik er så nært mitt hjerte at jeg innså at jeg kunne joike i kirken.
- Les også:
Sognepresten Kjell Skog i Tromsøysund menighet som har hovedkirke i Ishavskatedralen ønsker joik velkommen til Tromsdalen kirke, og syns det er en skam at de samiske kjerneområder som Karasjok og Kautokeino forbyr joik i deres kirker.
Forglemmelse av det fjerde bud
Sogneprest Kjell Skog.
Foto: Helge Helgheim / NRKKjell Skog har sterke meninger om hva han syns om de som mener at joik er upassende i kirken.
– Man gjør vold i mot sin egen kultur og man glemmer det fjerde bud om vår forpliktelse overfor våre forfedre og mødre, og det å ta denne arven på alvor, så jeg syns absolutt at man skal tenke seg litt om før man vender tommelen ned for dette. Og se at det var historisk betinget og den historiske betingelsen er endelig forandret, sier Skog.
– Joik er upassende i religiøs sammenheng
Sognepresten i Kautokeino Bjarne Gustav vil ikke ha joik inn i kirken, og mener at joik er upassende i religiøs sammenheng.
Har du glemt det fjerde bud?
– Det har jeg ingen kommentar til, svarer Gustav som nettopp hadde blitt intervjuet av en annen reporter og avslo intervjuet med NRK Sámi Radio.
Les mer om Bjarne Gustav sine synspunkter i linken nedenfor.
- Les også:
Historisk erfaring bak joikforbudet
Sognepresten Kjell Skog har forståelse om hvorfor de samiske innlandskirkene ikke ønsker joiken inn i kirken.
– Jeg skjønner at det ligger en historisk erfaring bak det, men jeg syns at man nå burde ha kommet så langt at man har innsett at det ligger en historisk betinget årsak i at det var sånn. Joiken og det samiske var til de grader satt under press under fornorskingsperioden i midten av 1900-tallet , og særlig var den satt under press utover kysten, sier han.
– Drakk før man turte å joike
– De sterkeste samiske uttrykksformer ble følgelig også satt under det sterkeste presset, og dermed ble joik fordrevet ut på viddene. Men når man kom til kirkestedene eller bygdene, så turte man ikke å gjøre det. Fordi man visste det at
da setter vi oss sjøl under samme presset i fra de som synes at det er for samisk og for dumt å joike. Dermed turte man ikke å joike før man hadde drukket, avslutter Kjell Skog.
