Hopp til innhold

– Vold mot sin egen kultur

Samer bør få bruke deres kulturarv i Kirken. Det mener sognepresten i Tromsøysund menighet.

Dimitri Joavku joiket i pausen
Foto: Åse Pulk/NRK

– Nå bør de samiske menighetene sette seg ned å tenke nøye hva de egentlig driv på med, sier sognepresten Kjell Skog i Tromsøysund menighet.

– For hvis dem tror at det er kristelig mer riktig å undertrykke det samiske, enn det er å synge salmer over toner av drikkeviser i fra 1400-tallet, ja så har de ikke skjønt så forferdelig mye, og det syns jeg de nå burde begynne å skjønne litt mer av, sier han.

Uenighet om joik i kirken

Mens sognepresten i Troms ønsker joik inn i kirken, så ønsker sognepresten i Finnmark å forby joik i kirken.

Joik er et av de største kulturarvene som den samiske befolkningen har beholdt i generasjoner, som har røtter helt til steinalderen.

  • Les også: Joik (ekstern lenke)

Joiket i Ishavskatedralen

Sist søndag joiket Berit Alette Mienna i Nord-Norges mest besøkte kirke i Tromsdalen, også kjent som Ishavskatedralen.

– For meg har det har vært en lang og vanskelig prosess å ta joiken med meg til kirken. Å joike i kirken har vært veldig fremmed for meg, for at man skulle ikke joike i kirken, sier hun.

Men Mienna har kommet frem til at hun kan joike i kirken.

– Joik er så nært mitt hjerte at jeg innså at jeg kunne joike i kirken.

Sognepresten Kjell Skog i Tromsøysund menighet som har hovedkirke i Ishavskatedralen ønsker joik velkommen til Tromsdalen kirke, og syns det er en skam at de samiske kjerneområder som Karasjok og Kautokeino forbyr joik i deres kirker.

Forglemmelse av det fjerde bud

Kjell Skog

Sogneprest Kjell Skog.

Foto: Helge Helgheim / NRK

Kjell Skog har sterke meninger om hva han syns om de som mener at joik er upassende i kirken.

– Man gjør vold i mot sin egen kultur og man glemmer det fjerde bud om vår forpliktelse overfor våre forfedre og mødre, og det å ta denne arven på alvor, så jeg syns absolutt at man skal tenke seg litt om før man vender tommelen ned for dette. Og se at det var historisk betinget og den historiske betingelsen er endelig forandret, sier Skog.

– Joik er upassende i religiøs sammenheng

Sognepresten i Kautokeino Bjarne Gustav vil ikke ha joik inn i kirken, og mener at joik er upassende i religiøs sammenheng.

Har du glemt det fjerde bud?

– Det har jeg ingen kommentar til, svarer Gustav som nettopp hadde blitt intervjuet av en annen reporter og avslo intervjuet med NRK Sámi Radio.

Les mer om Bjarne Gustav sine synspunkter i linken nedenfor.

Historisk erfaring bak joikforbudet

Sognepresten Kjell Skog har forståelse om hvorfor de samiske innlandskirkene ikke ønsker joiken inn i kirken.

– Jeg skjønner at det ligger en historisk erfaring bak det, men jeg syns at man nå burde ha kommet så langt at man har innsett at det ligger en historisk betinget årsak i at det var sånn. Joiken og det samiske var til de grader satt under press under fornorskingsperioden i midten av 1900-tallet , og særlig var den satt under press utover kysten, sier han.

– Drakk før man turte å joike

– De sterkeste samiske uttrykksformer ble følgelig også satt under det sterkeste presset, og dermed ble joik fordrevet ut på viddene. Men når man kom til kirkestedene eller bygdene, så turte man ikke å gjøre det. Fordi man visste det at
da setter vi oss sjøl under samme presset i fra de som synes at det er for samisk og for dumt å joike. Dermed turte man ikke å joike før man hadde drukket, avslutter Kjell Skog.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK