Hopp til innhold

– Interne konflikter bør løses andre steder enn på sosiale medier

HMS-rådgivere sier nettvettregler gjelder også for folk i reindrifta. Advokat mener ordningen med varsling har havarert i Norge.

Skilling av tamrein

PSYKISK STRESS: Over halvparten av de spurte i en undersøkelse blant reindriftsutøvere, merker at konflikter internt i reindrifta er psykisk belastende.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Loga sámegilli

– Folkeskikk og nettvettregler gjelder her som andre plasser. Interne konflikter bør løses på andre arenaer enn sosiale medier, sier Johan Martin Stenfjell og Anna Kristine Sokki Bongo til NRK.

Begge er HMS-rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Siden 2020 har de jobbet med å etablere HMS-tjenester til reindrifta. Nå er ordningen blitt permanent.

NRK fortalte nylig om Berit Anita Buljo Anti (50) fra Karasjok som varslet en kollega og arbeidsgiver for trakassering og mobbing av henne på Facebook.

Dette er den aller første varslingssaken fra et reinbeitedistrikt i Norge Arbeidstilsynet har behandlet.

Tilsynet avdekket flere brudd på arbeidsmiljøloven.

Berit Anita Buljo Anti

Varslet om trakassering: – Angsten kommer hver morgen

HMS-rådgiverne fra NLR uttaler seg ikke om den konkrete NRK-saken. De svarer på spørsmål om bruk av sosiale medier og psykisk stress internt i reindrifta på et generelt grunnlag.

De mener folk i næringen bør tenke på reindriftas omdømme når de deltar i diskusjoner på sosiale medier.

– Ting man skriver på nett er noe man kanskje ikke ville ytret i det virkelige liv. Teknologien og konseptet med sosiale medier muliggjør kommentarer og ytringer man muligens ikke ville ytret ansikt til ansikt, sier Johan Martin Stenfjell.

Anna Kristine Sokki Bongo og Johan Martin Stenfjell.

KARTLEGGING: HMS-rådgiverne Anna Kristine Sokki Bongo og Johan Martin Stenfjell har lagt til rette for tilpasset HMS-tilbud i reindrifta.

Foto: Siri Josefine Mo / Norsk Landbruksrådgiving

Bedriftshelsetjenesten som gjennomførte en faktaundersøkelse i forbindelse med varslingen til Berit Anita Buljo Anti, kom fram til at adferden styremedlem Marit Kirsten Anti Gaup faller inn under definisjonen trakasserende.

Anti Gaup er både kollega og arbeidsgiver.

– I forhold til roller og ansvar, er rollen som styremedlem vektet, skriver bedriftshelsetjenesten, og at hun defineres i arbeidsgiverrollen.

«Uttalelser på sosiale medier som vi har skissert er av en slik art og skal ikke forekomme i arbeidslivet», fastslo bedriftshelsetjenesten i rapporten.

Anti Gaup er forelagt artikkelen hvor faktaundersøkelsen blir omtalt, men hun har verken ønsket å stille til intervju eller svare skriftlig på spørsmål fra NRK.

– Min kommentar er at personalsaker ikke hører hjemme i media, men i styret. Det er styret som beslutter hvordan disse skal håndteres i organisasjoner, svarer hun i en e-post til NRK.

– Psykisk belastende

Varsler Berit Anita Buljo Anti fortalte til NRK at hun er redd for at opplevelsene hun har hatt i mange år, blir en kronisk sykdom.

– Jeg er sterkt svekket. Angsten kommer uten forvarsel, sa hun.

Berit Anita Buljo Anti

VARSLER: Berit Anita Buljo Anti.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

I kartleggingen NLR gjennomførte blant folk i reindrifta, kommer det fram at konflikter, mobbing, fysiske og psykiske trusler internt tærer på den psykiske helsen.

Samme gjelder frykt for vold blant medlemmer innad eller mellom siidaer og distrikter.

Over halvparten av de spurte i undersøkelsen merker at konflikter internt i reindrifta er psykisk belastende, heter det i rapporten Helse, miljø og sikkerhet i reindriften.

HMS-rådgiverne sier det er vanskelig å si noe om årsakene.

– I kartleggingen har vi ikke gått særlig inn på årsakssammenhenger, sier Stenfjell og Sokki Bongo.

Størst psykisk stress oppleves av rovvilt/rovviltforvaltning, arealinngrep og beiteforhold.

Psykisk stress i reindrifta

Stressområder

I stor grad

I noen grad

I liten grad

Usikker/vet ikke

Rovvilt/rovviltforvaltning

84

13

4

0

Arealinngrep

67

29

4

0

Beiteforhold

49

39

12

0

Forvaltning av reindrift

49

36

11

4

Lover, forskrifter, politiske føringer

47

39

11

3

Interne konflikter i siida/distrikt

34

24

37

4

Konflikter med annen siida/distrikt

33

31

32

4

Omtale i media, sosiale media

32

39

27

3

Økonomi

29

39

25

6

Konflikter med andre næringen/interesser

28

47

23

2

Tallene er oppgitt i prosent. KILDE: Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Advokat: – Varsler blir et «personalproblem»

Advokat Kari Breirem har lang erfaring med varslingssaker.

– Min erfaring fra saker jeg har hatt som advokat, er at den psykiske belastningen er betydelig. Dette kan gå utover den generelle helsetilstanden, sier hun.

Breirem har lest NRK-saken om Berit Anita Buljo Anti fra Karasjok.

Hun synes det er vanskelig å rangere denne saken opp mot andre lignende saker fordi alle varslingssaker er forskjellige selv om opplevelsene for varsler kan være svært like.

– Men jeg har festet meg ved at mobbingen og trakasseringen utøves via sosiale medier. Det er et nytt element som har rettslig interesse utover selve mobbingen. Defineres Anti Gaup som arbeidsgiver, blir det jo en helt ny dimensjon i arbeidsgivers adferd, sier Breirem.

Kari Breirem har selv vært varsler, og hun har skrevet flere bøker om temaet.

Hun sier all erfaring viser at risikoen for varsleren kan være betydelig.

Kari Elisabeth Breirem

– Jeg vil gå så langt som til å hevde at det er et normalt mønster at varslingssakene omgjøres til personalsaker.

– Neste fase er at vedkommende varsler blir et «personalproblem».

– Ordningen har havarert

Breirem sier varsleren kan bli utsatt for gjengjeldelser av blant annet subtil art som latterliggjøring, at de fratas oppgaver og at de utsettes for usynliggjøring.

Advokaten viser til en Fafo-undersøkelse som ble gjort i 2022.

– Undersøkelser tilbake til 2010 viser at det ikke er blitt mindre risikofylt å varsle i løpet av disse årene på tross av endringer i lovbestemmelsene. Etter at de første varslingsbestemmelsene kom i 2007, varslet mange om kritikkverdige forhold de første årene. Kollegaer og andre var vitne til at varslerne ble utsatt for sanksjoner, og man ble derfor etter hvert langt mer forsiktig med å varsle, sier hun.

Hun viser også til at Politiforbundet har frarådet sine medlemmer å varsle (ekstern lenke).

– Riktignok har justisministeren nå sagt at det skal etableres et Varslingsombud for politiet. Men hvorfor bare for politiet og ikke et generelt ombud for alle samfunnssektorer, spør hun.

– Etter min oppfatning har varslingsinstituttet slik det har utviklet seg, langt på vei havarert i forhold til hva det skulle ivareta. Den politiske viljen til å få et effektivt virkemiddel er ikke til stede, mener hun.

– Dersom man likevel velger å varsle, må man være forberedt på at det vil kunne oppstå store problemer både med hensyn til økonomi og personlig belastning. Man må med andre ord tenke seg nøye om, sier Kari Breirem til NRK.

Anbefaler hjelpeorgan

Behandlingen av varslingssaken i Karasjok førte til at reinbeitedistriktet måtte betale 20.000 kroner i tvangsmulkt til Arbeidstilsynet.

Styrelederen i reinbeitedistriktet, John Anders Sara, forteller at det for ham var utfordrende å finne fram til noen kunne undersøke saken.

Dette er noe som arbeidsgiver etter loven har plikt til å gjøre når det kommer en varsling.

– Jeg opplevde det var vanskelig å finne et organ i Indre Finnmark som har kompetanse til å undersøke. Her var det nødvendig med kompetanse i både samisk språk og tenkemåte, og kjennskap til hvordan reindrifta fungerer, sier han til NRK.

John Anders Sara

VANSKELIG: John Anders Sara i reinbeitedistrikt 16, Karasjok vest sier varslingssaken er vanskelig for alle parter.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå jobber Landbruksdirektoratet med å få til en meklingsinstans.

– I prosjektrapporten anbefaler vi å opprette et organ som kan gi råd til enkeltutøvere ved konflikt, mobbing eller trakassering, sier HMS-rådgiver Johan Martin Stenfjell.

NLR jobber også med å etablere et samarbeid med bedriftshelsetjenester i alle reindriftsområder for å kunne gi helseundersøkelser og oppfølging av arbeidshelse.

Korte nyheter

  • Duohtavuohta ja soabaheapmi: Njulget sámi servvodaga siskkáldas bonjuvuođaid

    Les på norsk.

    Soabahanproseassa ferte njulget sámi servvodaga siskkáldas bonjuvuođaid

    Dan dadjá Nordkalottfolket, ja ovddidit iežaset evttohusaid mo čuovvolit Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta.

    Dán vahkus meannudišgođii Sámediggi raportta politihkalaččat, ja čielggai measta dalán ahte bellodagat eai šatta ovtta oaivilii ja ráhkat oktasaš mearrádusa.

    – Sámedikki iežas politihkka ja váilevaš politihkka lea maid dahkan ahte váilu ovttaárvosašvuohta ja oainnusin dahkan siskkáldasas sámi servvodagas, dadjá Nordkalottfolket.

    Nordkalottfolket, Sámedikki stuorámus opposišuvdnabellodat, buktet iežaset evttohusaid ovdan Sámedikki dievasčoahkkimis njukčamanus. Norgga Sámiid Riikkasearvi háliida buot bellodagaid čohkket áššis, muhto čielggai árrat ahte nu ii šatta.

    – Min vuolggasadji lea dáhttu almmá bijakeahttá eavttuid ovdal soabaheami , dadjá Nordkalottfolket Vibeke Larsen.

    Sámediggeráđđi, mas NSR lea njunnošis, ii háliidan doaibmabijuid gohčodit soabaheapmin, muhto divodeapmin.

    Dan moaitá Nordkalottfolket.

    – Soabaheapmi gáibida dáhttu, árvvusatnima ja luohttevašvuođa buot bellodagaid beales. Nordkalottfolketis lea dát dáhttu, ja mii luohttit dasa ahte eiseválddiin lea seamma dáhttu, árvvusatnin ja luohttevašvuohta. Dáinna lágiin sáhttit mii ásahit oktosaš geatnegasvuođa čuvges sámi boahtteáigái, dadjá Larsen.

    Vibeke Larsen, partileder i Nordkalottfolket
    Foto: Mona Solbakk
  • Sannhet og forsoning: Rette opp skjevheter i Sápmi

    Loga sámegillii.

    – Forsoningsprosessen må rette opp skjevheter internt i det samiske samfunnet, det uttaler Nordkalottfolket og legger frem egne forslag til oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen rapport.

    Denne uken startet Sametinget den politiske behandlingen av rapporten. Og det ble tidlig klart at de politiske partiene ikke vil bli enige og stå samlet bak et vedtak.

    – Sametingets egen politikk og manglende politikk har også ført til manglende likeverdighet og usynliggjøring internt i det samiske samfunnet, uttaler Nordkalottfolket.

    Nordkalottfolket som er største opposisjonsparti på Sametinget legger frem egne forslag til sametingets plenum som er 4.-8. mars. Norske samers riksforbund ønsket at alle partier i Sametinget ville stå samlet i saken, men det ble tidlig klart at det vil bli et splittet sameting.

    –Vårt utgangspunkt er vilje uten å sette premisser før forsoning, sier Vibeke Larsen i Nordkalottfolket.

    Sametingsrådet med NSR i spissen ville ikke foreslå forsoningstiltak, men heller kalle tiltakene for reparasjonstiltak. Dette reagerer Nordkalottfolket på:

    – Forsoning krever gjensidig vilje, respekt og tillit fra alle partene. Nordkalottfolket stadfester at vi har denne viljen og at vi legger til grunn at myndighetene har den samme viljen, respekten og tilliten på den andre siden. Det er kun gjennom gjensidighet at vi sammen kan skape en felles forpliktelse for å lysere samisk fremtid, uttaler partiet.

    Vibeke Larsen, partileder i Nordkalottfolket
    Foto: Mona Solbakk
  • Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2024

    Sámegillii

    Fredrik Prost sin bok, « Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa», er en av de nominerte til årets Nordisk råds litteraturpris.

    I boka forteller Fredrik Prost – som er utøver av duodji, samisk håndverkstradisjon – om samiske verdier og åndelighet, som han har utforsket siden han ble voksen. Han forteller hvordan han ble utvalgt som ung, og om sin søken etter kunnskap.

    Da boka kom ut, uttalte professor i samisk kultur og litteratur Harald Gaski følgende: «Nå ble en ny Johan Turi født for samene.»

    Nordisk råds litteraturpris gis til et verk som er skrevet på et av de nordiske språkene, og som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav.

    Prisen har blitt delt ut siden 1962.