– Interne konflikter bør løses andre steder enn på sosiale medier

Loga sámegilli

– Folkeskikk og nettvettregler gjelder her som andre plasser. Interne konflikter bør løses på andre arenaer enn sosiale medier, sier Johan Martin Stenfjell og Anna Kristine Sokki Bongo til NRK.

Begge er HMS-rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Siden 2020 har de jobbet med å etablere HMS-tjenester til reindrifta. Nå er ordningen blitt permanent.

NRK fortalte nylig om Berit Anita Buljo Anti (50) fra Karasjok som varslet en kollega og arbeidsgiver for trakassering og mobbing av henne på Facebook.

Dette er den aller første varslingssaken fra et reinbeitedistrikt i Norge Arbeidstilsynet har behandlet.

Tilsynet avdekket flere brudd på arbeidsmiljøloven.

HMS-rådgiverne fra NLR uttaler seg ikke om den konkrete NRK-saken. De svarer på spørsmål om bruk av sosiale medier og psykisk stress internt i reindrifta på et generelt grunnlag.

De mener folk i næringen bør tenke på reindriftas omdømme når de deltar i diskusjoner på sosiale medier.

– Ting man skriver på nett er noe man kanskje ikke ville ytret i det virkelige liv. Teknologien og konseptet med sosiale medier muliggjør kommentarer og ytringer man muligens ikke ville ytret ansikt til ansikt, sier Johan Martin Stenfjell.

Bedriftshelsetjenesten som gjennomførte en faktaundersøkelse i forbindelse med varslingen til Berit Anita Buljo Anti, kom fram til at adferden styremedlem Marit Kirsten Anti Gaup faller inn under definisjonen trakasserende.

Anti Gaup er både kollega og arbeidsgiver.

– I forhold til roller og ansvar, er rollen som styremedlem vektet, skriver bedriftshelsetjenesten, og at hun defineres i arbeidsgiverrollen.

«Uttalelser på sosiale medier som vi har skissert er av en slik art og skal ikke forekomme i arbeidslivet», fastslo bedriftshelsetjenesten i rapporten.

Anti Gaup er forelagt artikkelen hvor faktaundersøkelsen blir omtalt, men hun har verken ønsket å stille til intervju eller svare skriftlig på spørsmål fra NRK.

– Min kommentar er at personalsaker ikke hører hjemme i media, men i styret. Det er styret som beslutter hvordan disse skal håndteres i organisasjoner, svarer hun i en e-post til NRK.

– Psykisk belastende

Varsler Berit Anita Buljo Anti fortalte til NRK at hun er redd for at opplevelsene hun har hatt i mange år, blir en kronisk sykdom.

– Jeg er sterkt svekket. Angsten kommer uten forvarsel, sa hun.

I kartleggingen NLR gjennomførte blant folk i reindrifta, kommer det fram at konflikter, mobbing, fysiske og psykiske trusler internt tærer på den psykiske helsen.

Samme gjelder frykt for vold blant medlemmer innad eller mellom siidaer og distrikter.

– Over halvparten av de spurte i undersøkelsen merker at konflikter internt i reindrifta er psykisk belastende, heter det i rapporten Helse, miljø og sikkerhet i reindriften.

HMS-rådgiverne sier det er vanskelig å si noe om årsakene.

– I kartleggingen har vi ikke gått særlig inn på årsakssammenhenger, sier Stenfjell og Sokki Bongo.

Størst psykisk stress oppleves av rovvilt/rovviltforvaltning, arealinngrep og beiteforhold.

Advokat: – Varsler blir et «personalproblem»

Advokat Kari Breirem har lang erfaring med varslingssaker.

– Min erfaring fra saker jeg har hatt som advokat, er at den psykiske belastningen er betydelig. Dette kan gå utover den generelle helsetilstanden, sier hun.

Breirem har lest NRK-saken om Berit Anita Buljo Anti fra Karasjok.

Hun synes det er vanskelig å rangere denne saken opp mot andre lignende saker fordi alle varslingssaker er forskjellige selv om opplevelsene for varsler kan være svært like.

– Men jeg har festet meg ved at mobbingen og trakasseringen utøves via sosiale medier. Det er et nytt element som har rettslig interesse utover selve mobbingen. Defineres Anti Gaup som arbeidsgiver, blir det jo en helt ny dimensjon i arbeidsgivers adferd, sier Breirem.

Kari Breirem har selv vært varsler, og hun har skrevet flere bøker om temaet.

Hun sier all erfaring viser at risikoen for varsleren kan være betydelig.

– Ordningen har havarert

Breirem sier varsleren kan bli utsatt for gjengjeldelser av blant annet subtil art som latterliggjøring, at de fratas oppgaver og at de utsettes for usynliggjøring.

Advokaten viser til en Fafo-undersøkelse som ble gjort i 2022.

– Undersøkelser tilbake til 2010 viser at det ikke er blitt mindre risikofylt å varsle i løpet av disse årene på tross av endringer i lovbestemmelsene. Etter at de første varslingsbestemmelsene kom i 2007, varslet mange om kritikkverdige forhold de første årene. Kollegaer og andre var vitne til at varslerne ble utsatt for sanksjoner, og man ble derfor etter hvert langt mer forsiktig med å varsle, sier hun.

Hun viser også til at Politiforbundet har frarådet sine medlemmer å varsle (ekstern lenke).

– Riktignok har justisministeren nå sagt at det skal etableres et Varslingsombud for politiet. Men hvorfor bare for politiet og ikke et generelt ombud for alle samfunnssektorer, spør hun.

– Etter min oppfatning har varslingsinstituttet slik det har utviklet seg, langt på vei havarert i forhold til hva det skulle ivareta. Den politiske viljen til å få et effektivt virkemiddel er ikke til stede, mener hun.

– Dersom man likevel velger å varsle, må man være forberedt på at det vil kunne oppstå store problemer både med hensyn til økonomi og personlig belastning. Man må med andre ord tenke seg nøye om, sier Kari Breirem til NRK.

Anbefaler hjelpeorgan

Behandlingen av varslingssaken i Karasjok førte til at reinbeitedistriktet måtte betale 20.000 kroner i tvangsmulkt til Arbeidstilsynet.

Styrelederen i reinbeitedistriktet, John Anders Sara, forteller at det for ham var utfordrende å finne fram til noen kunne undersøke saken.

Dette er noe som arbeidsgiver etter loven har plikt til å gjøre når det kommer en varsling.

– Jeg opplevde det var vanskelig å finne et organ i Indre Finnmark som har kompetanse til å undersøke. Her var det nødvendig med kompetanse i både samisk språk og tenkemåte, og kjennskap til hvordan reindrifta fungerer, sier han til NRK.

Nå jobber Landbruksdirektoratet med å få til en meklingsinstans.

– I prosjektrapporten anbefaler vi å opprette et organ som kan gi råd til enkeltutøvere ved konflikt, mobbing eller trakassering, sier HMS-rådgiver Johan Martin Stenfjell.

NLR jobber også med å etablere et samarbeid med bedriftshelsetjenester i alle reindriftsområder for å kunne gi helseundersøkelser og oppfølging av arbeidshelse.