Hopp til innhold

– Ingen tillit til forvaltningen

Lederen i Kautokeino flyttsamelag mener at media ofte er til større hjelp for reindrifta enn de som egentlig skulle administrere næringen.

Nils Mathis Sara og Ellen Inga O. Hætta

Flyttsamelagsleder Nils Mathis Sara og reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Montasje: John Terje Balto / NRK

– Journalister og media er ofte til god nytte for oss i reindrifta, fordi de hjelper oss å ta opp viktige saker. De tar også opp kontroversielle saker, men det er ikke bare til skade for reindriften. De som er ansvarlig for å forvalte næringa burde også følge bedre med, men det ser ut som om de ikke tar seg bryet med å holde dialog med oss, sier lederen i Kautokeino flyttsamelag, Nils Mathis Sara.

Saras kritikk er helt i tråd med kritikken som kommer frem i rapporten "Internevaluering av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge". Rapporten er laget av en arbeidsgruppe oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Landbruks-og matdepartementet, Reindriftsforvaltningen, Reindrifsstyret og områdestyrene er del av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge.

Får flengende kritikk

Våren 2010 gjennomførte NIBR en spørreundersøkelse av nærings-organisasjoner, reinbeitedistrikt, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner med virksomhet i det samiske reinbeiteområdet, og som kunne tenkes å komme i berøring med den offentlige forvaltningen av reindriftsnæringen.

Reindrift

Det er ikke bare idyll i reindriftsnæringen.

Foto: NRK

NIBR fikk i oppdrag å drøfte og evaluere spørsmål om blant annet hvordan de ulike nivåene innenfor den offentlige forvaltningen av reindriften oppfatter sin rolle, og hvordan skal denne fylles.

Rapporten gir signaler om at det er behov for å forbedre dagens offentlige forvaltningsapparat for reindrift. Her er noen av hovedpunktene:

  • Det er ulikt syn på strategi og prioritering av mål.
  • Kompliserte ansvars- og styringslinjer gir utfordringer med å få til gode prosesser i forvaltningen av reindrift totalt sett.
  • Det er vanskelig å skille mellom forvaltning og næring.
  • Forvaltningen har forbedringspotensial både i forhold til samhandling med andre aktører, og i forhold til håndtering av konflikter internt i næringen.

Landbruks- og matdepartementet vil sette i verk tiltak for å forbedre disse punktene.

– Inhabiliteten er ofte helt åpenbar

Lederen i Kautokeino flyttsamelag er enig i konklusjonene i NIBR-rapporten og håper at undersøkelsen styrker både den eksterne og interne kommunikasjonen.

Reindriftsforvaltningens logo

Logoen til Reindriftsforvaltningen.

– Vi i reindrifta har lite tillit til Reindriftsforvaltningen, fordi vi merker at de ikke makter å hjelpe oss som driver i næringen. Vi bærer ansvaret alene og det kan bli tøft når næringen sliter, mener Sara.

Sara føler seg maktesløs og sier at det er nytteløst å ta kontakt med Reindriftsforvaltningen for å få hjelp til å løse utfordringer næringen står ovenfor.

– Problemet er også mangelen på habilitet. Dette er vi ikke særlig fornøyde med, fordi i inhabiliteten ofte er så åpenbar. I tvistesaker er det lett med en eneste gang å høre til hvilken side av konflikten de forskjellige ansatte i Reindriftsforvaltningen tilhører. Også når det er snakk om saker som ikke er så vanskelige merker du hvilken side de er på, påpeker Sara.

Han sier at inhabiliteten merkes både i saksbehandlingen og når saker skal legges frem og at habilitetsproblemene merkes både lokalt og i hovedadminstrasjonen i Alta.

Ved Reindriftsforvaltningen i Alta har de ikke ønsket å kommentere rapporten.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.