Hopp til innhold

– In jáhke iežan goit vásihit rievdadusaid

Iešjohtleagi oasehasaid beroštusovddasteaddjit leat odne ovddideamen iežaset vuoigatvuođagáibádusaid Finnmárkku kommišuvdnii. Iešjohtleagi searvvi ovddasteaddji Nils Sverre Eriksen ii gátte iežas agis gal vásihit rievdadusaid, muhto lea oalle optimistalaš ja doaivu boahtte buolvva dan dahkat.

Nils Sverre Eriksen

– Min gáibádusat eai dahkko duohtan mu eallenagis gal, gáddá Nils Sverre Eriksen

Foto: Piera Balto / NRK

– Mii gul gáibidat geavahanvuoigatvuođa ja mátkkoštanvuoigatvuođa. Na, diet leat dat guokte oaivečuoggá. Nu mo odne lea, de lea tuiskalaččain ja spánskalaččain seamma meahcástanvuoigatvuohta go mis, dadjá Eriksen. Son lei okta dan golbmasis geat ovddastedje Iešjohtleagi searvvi Finnmárkku Kommišuvnna čoahkkimis otne.

– Ollu bargu

Finnmárkku kommišuvnna jođiheaddji, Jon Gauslaa, árvvoštallá iežaset geavahit ain jo jagi vel Kárášjoga guovllu čielggadanbargguide, go lohká daidda gullat nu ollu beliid mat váldet áiggi.

Finnmárkku kommišuvnna jođiheaddji

– Unjárgga gilisearvvi ášši čužžeheapmi ii váikkut sin dála bargui, muhto go das celkoš duopmu, de sáhttá leat váikkuheaddjin, dadjá Gauslaa.

Foto: Piera Balto / NRK

Gauslaa lohká bargun leat dás duohko vuos systematiseret daid dieđuid maid sii leat ožžon dáid gulaskuddančoahkkimiin ja daid buohtastahttit dieđuiguin maid sii ieža leat roggan, ja sis dat han galgá vel okta gulaskuddančoahkkin golggotmánus.

Makkár vejolašvuohta lea du mielas vuoigatvuođagáibideaddjiin olahit doarjaga kommišuvnnas?

Finnmárkku kommišuvdna

Finnmárkku kommišuvdna: Ole Henrik Magga, Jon Gauslaa, John B Henriksen, Hilde Agathe Heggelund ja Veronica Andersen

Foto: Piera Balto / NRK

– Lea vuos menddo árrat diesa sáhttit dadjat maidege. Ferte vuordit maid raporta de dajaš.

– Eanet gáibádusat

Gauslaa muitala dán guovllu gáibádusain leat muhtumat veahá earáláganat go dan maid leat vásihan dán barggus muđui Finnmárkkus, muhto dáppe leat mealgat eanet gáibádusat ja eanet gáibádusat seamma guovlluide, mii dagaha ahte sii šaddet geavahit eanet áiggi árvvoštallat daid mat leat vuostálaga.

Son rehkenastá ain jo jagi ádjánit dáinna bargguin.

Coahkkimis ledje valjis guldaleaddjit

Čoahkkimis ledje valjis guldaleaddjit

Foto: Piera Balto / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK