Hopp til innhold

– Sametinget bør ikke bli aksjonsorientert

– Sametinget er ikke tjent med aksjoner mot regjeringens forslag til en ny minerallov, mener Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen.

Alf E. Jakobsen

Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen

Foto: Stortingsarkivet/Scanpix

I går gikk Stortingets næringskomite inn for regjeringens forslag til en ny minerallov. Også komiteen avviste kravet fra Sametinget om en egen vederlagsordning for urfolk i forbindelse med mineralutvinning i samiske områder.

NSR-leder Aili Keskitalo har tidligere krevd at Sametinget markerer sin motstand mot Stortinget og regjeringen på grunn av mineralloven.

– Bør tenke seg vel om

Stortingsrepresentant fra Finnmark Ap Alf E. Jakobseen sier at Sametinget ikke bør bli for aksjonsorientert i denne saken.

– Det er selvfølgelig ikke gunstig at man har uenighet om saker. Jeg vil appellere til Sametinget om at de bør tenke seg vel om før de gjøres om til en aksjonsgruppe, og jeg tror at man selv ser at det vil være fornuftig å ha en dialog med myndighetene framfor å aksjonere.

– Mulig å leve med uenigheten

Han sier at det ikke er ukjent at Finnmark Arbeiderparti har hatt sitt veldig klare syn på at de vil ha forhøyet grunnavgift, mens Arbeiderpartiets sametingsgruppe har villet ha urfolksavgift.

– Jeg mener at det er en uenighet som det er fullt mulig å leve med og at dette kommer til å bli en god minerallov for Finnmark.

– Men Sametinget må tydeligvis vike her?

– Ja, på et punkt har regjeringen fattet en beslutning som ikke er i tråd med Sametingets ønsker. På etnisk grunnlag har man ikke gått inn for det, for det har også prinsipiell betydning for andre ressurser i Finnmark.

– Kan regjeringen og Arbeiderpartiet være kjent med at det i FN-sammenheng finnes eksperter som sier at dette er i strid med folkeretten?

– Jeg har registrert at det er ulikt syn på spørsmålet rundt folkeretten, jeg mener at det ikke er det, men jeg registrerer at det er andre som sikkert kan mer om det enn jeg, som er delt i synet.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.