Hopp til innhold

– Hvorfor vil ingen hjelpe oss?

Robin Fredrik Nilsen (29) er skuffet over den manglende viljen som myndighetene har vist for å ferdiggjøre veien til den lille sjøsamebygda Nervei.

Robin Nilsen, Nervei

Robin Fredrik Nilsen (29) registrerer at Nerveiveien er blitt en verkebyll for myndighetene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Hvorfor er det slik at myndighetene alltid kvier seg til å hjelpe oss? Skal vi alltid være dømt til å måtte kjempe for rettigheter som for andre er en selvfølgelighet, spør Nilsen.

Den 17 kilometer lange anleggsveien som bygdefolket sjøl har bygget gjennom dugnad fra Nervei til Nordkynveien (RV 888) i Gamvik kommune, er blitt en verkebyll for myndighetene.

Det mangler fortsatt 15 millioner kroner for å ferdiggjøre anleggsveien for asfaltering.

Kasteball

Fylkesråd Grethe Ernø Johansen (Ap) har foreslått et spleiselag hvor Staten yter seks millioner kroner, mens Sametinget og fylkeskommunen hver bidrar med 4,5 millioner kroner.

– Veibygging er ikke Sametingets ansvar, har Aps sametingspresidentkandidat Vibeke Larsen svart. Hun mener at Nerveiveien er statens ansvar.

– Nei, ansvaret ligger hos fylkeskommunen, svarer regjeringspartiet, Arbeiderpartiet sentralt.

Dermed er ballen kastet tilbake til fylkesråd Grethe Ernø Johansen. Hun reagerer med vantro:

– Dette er verken en kommunal, fylkeskommunal eller statlig vei. Men en privat vei. Likevel synes jeg at myndighetene skal hjelpe bygdefolket å fullføre veien, svarer Johansen.

Fylkesråden har tent et håp

Robin Fredrik Nilsen er glad for støtten fra fylkesråden. Men mener likevel at de ulike svarene fra myndighetene viser hvordan den lille sjøsamebygda er blitt tilsidesatt i samfunnet.

– Hvor lenge skal vi være et glemt folk, undres Nilsen.

Til tross for dette har bygda likevel fremstått som et livskraftig samfunn. Virketrangen fra ungdommen er fortsatt stor.

– Men vi innser at vi har en vanskelig fremtid uten skikkelig veiforbindelse, svarer Nilsen.

Sametinget skuffer oss

Spesielt skuffet er han over den holdningen som Aps sametingspresidentkandidat Vibeke Larsen har vist til forslaget fra fylkesråden.

– Sametinget har tidligere bare sporadisk vært på bane. Men de siste årene har vi fått lite hjelp fra den kanten, verken politisk eller økonomisk. Hvis de skal få troverdigheten tilbake hos den sjøsamiske befolkningen, bør de hjelpe oss, mener Nilsen.

Han er en av de elleve ungdommene fra Nervei som har sendt et frierbrev til nabosambygdingen Helga Pedersen som er nestleder i Arbeiderpartiet. Håpet er at hun vil bruke sin makt for å åpne den statlige pengesekken. Men ungdommene har ennå ikke fått noen svar fra Ap-nestoren.

Likegyldig hvor pengene kommer fra

Imens har altså fylkesråd Grethe Ernø Johansen tatt initiativ til et spleiselag. Nervei-ungdommene omfavner forslaget.

– For oss er det likegyldig hvor pengene kommer fra, svarer Nilsen.

Sambygding Ulf Inge Johansen (20) er enig.

– Dette er et godt initiativ fra fylkesråden. Man skulle tro at en slik fordeling ville gjøre det lettere for myndighetene å bevilge de nødvendige midlene, svarer Johansen.

Tja fra NSR

Presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, er i utgangspunktet enig med Vibeke Larsen (Ap) at veibygging er Sametinget uvedkommende.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Vibeke Larsen (t.v.) og Aili Keskitalo

ENIGE OG UENIGE: Mens Aps presidentkandidat Vibeke Larsen sier nei til bevilgninger, er NSRs presidentkandidat mer velvillig innstilt.

Foto: NRK

– Men når det er sagt, så synes jeg likevel at Sametinget bør vise en mer velvillighet til å imøtekomme bygdefolkets krav om fullføring av veiprosjektet. Nå er jo alle formaliteter i forbindelse med veien i orden, forklarer Keskitalo.

Hun er villig til å diskutere et spleiselag slik fylkesråden har foreslått.
Men 4,5 millioner kroner synes hun er for mye penger for Sametinget.

– Derimot kan jeg tenke meg å bevilge et mindre beløp, svarer Keskitalo.

Men foreløpig ønsker hun ikke å tilkjennegi noe beløpsstørrelse.

Korte nyheter

  • Kvinne funnet omkommet etter leteaksjon i Fauske

    En kvinne ble mandag ettermiddag funnet omkommet etter en leteaksjon i Fauske.

    – Dødsfallet fremstår som en tragisk ulykke, politiet iverksetter etterforskning for å avklare hendelsesforløp og dødsårsak, skriver operasjonsleder Tommy Bech.

    Pårørende er varslet og blir ivaretatt av kommunens kriseteam.

    Kvinnen ble funnet i området som leteaksjonen søkte i. Hund, drone, redningshelikopter og mannskaper fra nødetatene og frivillige organisasjoner deltok i søket.

    Politiet meldte om leteaksjonen i 15.30-tiden. Kvinnen ble funnet død i 16-tiden.

    Holtanlia
  • Leat goddán badjel 600 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhččon 617 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat gielddas báhčán 136 ealgga. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Bearalvágis lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat deavdán eari.

    Oktiibuot lea Finnmárkkus lohpi báhčit 840 ealgga.

  • Har felt over 600 elg i Finnmark

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 617 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 136 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    Berlevåg er den eneste kommunen hvor hele kvoten er fylt. Der var den totale kvoten satt til 10 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg. Dermed er 73 prosent av årets kvote fylt.

    Jaktlaget bestående av ferske jegere i Alta felte en elg på den første jaktdagen i Alta.

    Nye jegerar starta jakta med fulltreffar

    Nybyrjarkurs opnar dørene for fleire nye elgjegerar. Allereie på dag ein felte ferskingane sin første elg.