Veiløse sjøsameungdom frir til Helga

Det forklarer Ulf Inge Johansen (20), en av brevskriverne fra den lille sjøsamebygda Nervei i Øst-Finnmark. 11 ungdommer har undertegnet brevet som de har sendt til nabosambygdingen, Helga Pedersen.

Ungdommene er lei av dårlig veiforbindelse. Men de bobler av virkelyst. Derfor håper de at nestlederen i Arbeiderpartiet og stortingsrepresentanten fra Vestertana, hjelper til med å skaffe de nødvendige midlene for å fullføre den 17 kilometer lange anleggsveien fra Nervei til Nordkynveien R 888.

Veien er i stor grad blitt til takket være iherdig innsats fra bygdefolket. Men underveis har de måttet tåle mye motgang, også i rettssalen.

LES OGSÅ: Må betale millionerstatning til reindrifta

Mangler 15 millioner

Men kampgløden er fortsatt til stede. Nå mangler de kun 15 millioner kroner for å gjøre anleggsveien ferdig og gruslegge den.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Dårlig standard gjør at veien ikke kan brukes mer enn i cirka to måneder i året. Og det gjelder å ha en firehjulstrekkbil som har god bakkeklaring. Det nytter ikke å bruke en bil som er senket.

– Slik veien er nå, kan vi ikke kjøre fortere enn 20-30 km i timen. Men på vinteren er det umulig å komme seg over fjellet med bil. Da er det skuter eller båt som teller, forklarer Ulf Inge.

Ingen vei som fører til damer

I Nervei bor det knapt 40 personer. Nesten halvparten er under 35 år. Men det er lite med kjæresteemner her .

– Dersom vi lettere kan komme til og fra bygda, kan det bli enklere å få seg dame, sier Ulf Inge lurt.

– Siden Helga er nabojente, så håper vi at hun forstår hvor viktig en skikkelig veiforbindelse er for oss. Vi kjenner mange som ønsker å flytte hit. Men de ønsker ikke å bo i et isolert samfunn.

Gir ingen pengeløfte

Brevet som ungdommen har sendt til Helga Pedersen, avsluttes slik:

"Kjære Helga, ingen i det politiske sentrum kjenner vår situasjon bedre enn deg og hvor viktig det er å få veien bygd ferdig.
Vil du hjelpe oss?"

• Her er brevet:

Men så spørs det om Helga Pedersen kommer naboene til unnsetning.

NRK Sápmi har ikke lyktes å få kommentarer fra henne.

Men til avisa Finnmarken har Pedersen gitt uttrykk for at det ikke blir enkelt å skaffe de 15 millioner kroner som mangler for å få fullføre veiprosjektet. Likevel lover hun å kikke nærmere på brevet fra Nervei-ungdommene for å finne ut om det er grunnlag for å gå videre med saka.

– Nasjonal Transportplan (NTP) er vedtatt. Så penger til Nerveiveien må hentes utenom de ordinære bevilgningene, sier Pedersen til Finnmarken.

Fylkesråd foreslår spleiselag

Totalt er det hittil bevilget 9,5 millioner offentlige kroner, i et spleiselag mellom Sametinget, fylkeskommunen og Staten. For ytterligere 15 millioner vil man få en standard tilsvarende enkel helårsvei. Derfor foreslo fylkesråd Grethe Ernø Johnansen (Ap) i fjor høst et ytterligere spleiselag mellom partene.

Etter dette forslaget skulle departementet bidra med seks millioner, fylkeskommunen og Sametinget med 4,5 millioner kroner hver. Men Johansen har aldri fått skriftlig svar på sin henvendelse, verken fra departementet eller Sametinget.

– Det lover ikke godt. Men jeg gir ikke opp, sier fylkesråden fra Finnmark, Grethe Ernø Johansen.

– Søringer ville ha gitt opp for lengst

Ulf Inge Johansen forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig for et rikt land som Norge, å bevilge disse pengene.

– 15 millioner kroner er jo knapt en dråpe i havet for oljenasjonen Norge som bader i penger, sier Ulf Inge hoderystende.

Veikravet er gammelt. Det var bestemoren hans som startet veidrømmen.

– Men etter femti år er vi ennå ikke kommet i mål. Det er nesten ufattelig at bygdefolket ikke har gitt opp veikampen for lenge siden. Men dette viser at bolysten er sterk. Nærheten til ressursene i havet har lært oss å være optimister. Femti år for en Oslo-væring ville fremstå som evig lang tid. Er trikken fem minutter forsinket, er de snare til å syte.

Mens ungdommene i Nervei venter på et skikkelig svar fra Helga Pedersen, har de alltids noe å fylle tida med.

– Her er det nok å gjøre med fiske og jordbruk. Men vi frykter for at det finnes en grense for tålmodigheten, svarer Ulf Inge.