Hopp til innhold

– Spennende å vite hvor man stammer fra

– Det er spennende å vite hvor man kommer fra. Derfor deltar vi i det omstridte genforskningsprogrammet som National Geographic gjennomfører, forteller Karin Westrheim fra Nordland.

Karin Westrheim
Foto: Harry Johansen

Selv om urfolksledere tar avstand fra genforskninga til National Geographic, så har hennes familie likevel valgt å delta. Forskninga skal blant annet gi svar på hvor samene stammer fra.

Den tidligere NRK-journalisten Karin Westrheim, vet langt på vei om sin samiske bakgrunn. Men hun og familien ønsket å spore enda lenger tilbake. De var nyskjerrige på hvor forfedrene virkelig kom fra.

– Det er vel sånn med alle mennesker at man lurer på hvor man kommer i fra, enten det er 1.generasjon eller langt tilbake i slekten, ler Westrheim.

– En uskyldig lek

Karin karakteriserer familiens deltaktelse som en uskyldig lek, selv om jusprofessor Kirsti Strøm Bull mener at genforskningsprogrammet er i strid med norsk lovgivning . Forskerne i National Geaographic har de siste årene vært spesielt interessert i urfolksgener.

– Jeg vet ikke nok om dette, og kan derfor ikke gi noen råd til folk, svarer Karin.

– Spennende historie

Men selv har hun lite negative erfaringer å fortelle om.

– Forskninga ga oss en pekepinn på hva slags veger våre forfedre har tråkket opp for mange tusen år siden. Og det er jo ikke annet enn spennende og artig.

– Ingen av oss visste på forhånd at min fars gener stammer fra steppene i Kasakhstan i Sentral-Asia.

– De var en av de første gruppene som kom til Europa. Men så snudde de for 10.000 år siden, og dro til Ukraina. Der hadde de noe ugjort. I følge National Geographic var de nemlig de første som temmet hester i dette området. Artig å vite.

Ursamisk

Lulli Westrheim

Lulli Westrheim, mor til Karin.

Foto: Aina Westrheim Ravna

Men Karin synes at også hennes mors gener er interessante.

– Hun er nemlig bærer av en ursamisk gen og kromoson, og var de første som kom nordover, når isen trakk seg helt opp i nord.

– De er den eldste urbefolkning i Europa. I det ligger det også en styrke, de tilhører jo en nokså eksklusiv gruppe sammenlignet med europeisk befolkning generelt.

– Vakkert

Genforskning Eva

Kart som viser menneskets vandring fra opprinnelsen ...

Karin studerer kartet som viser hvor forskjellige grupper stammer fra.

– Dette kartet viser at vi alle mennesker er i slekt med hverandre, og stammer fra Afrika. Og det er jo vakkert, ler hun.

– Men urfolk rundt om i verden er skeptiske til denne forskninga. Kan du skjønne det?

– Ja urfolk er ofte sårbare. De har ikke hatt bare positive erfaringer med forskere, og blir ofte fremstilt som en slags gåtefull befolkningsgruppe. Og det er liksom den store majoriteten som har retten til å stille spørsmålet om hvor urfolk stammer fra, noe som det ikke alltid er så greit å svare på.

– I tillegg kan det være sånn at urfolk har sine egne opprinnelsesmyter. Og når det viser seg at dette må justeres i forhold til hvor genene har vandret, så kan det være smertefullt. Særlig for en sårbar gruppe kan det være problematisk å måtte ta innoverseg at de har et annet utgangspunkt enn mytene deres forteller.

– Indianere er jo redde for å miste urfolksrettigheter hvis de lar forskerne rote for lenge opp i dette?

– Det forstår jeg, for i dette kan det også ligge muligheten for at man finner at andre gupper kan ha vært her lengere enn indianere. Og det kan skape politiske problemer, noe som sikkert kan oppleves som veldig dramatisk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK