– Spennende å vite hvor man stammer fra

Selv om urfolksledere tar avstand fra genforskninga til National Geographic, så har hennes familie likevel valgt å delta. Forskninga skal blant annet gi svar på hvor samene stammer fra.

Den tidligere NRK-journalisten Karin Westrheim, vet langt på vei om sin samiske bakgrunn. Men hun og familien ønsket å spore enda lenger tilbake. De var nyskjerrige på hvor forfedrene virkelig kom fra.

– Det er vel sånn med alle mennesker at man lurer på hvor man kommer i fra, enten det er 1.generasjon eller langt tilbake i slekten, ler Westrheim.

– En uskyldig lek

Karin karakteriserer familiens deltaktelse som en uskyldig lek, selv om jusprofessor Kirsti Strøm Bull mener at genforskningsprogrammet er i strid med norsk lovgivning . Forskerne i National Geaographic har de siste årene vært spesielt interessert i urfolksgener.

– Jeg vet ikke nok om dette, og kan derfor ikke gi noen råd til folk, svarer Karin.

– Spennende historie

Men selv har hun lite negative erfaringer å fortelle om.

– Forskninga ga oss en pekepinn på hva slags veger våre forfedre har tråkket opp for mange tusen år siden. Og det er jo ikke annet enn spennende og artig.

– Ingen av oss visste på forhånd at min fars gener stammer fra steppene i Kasakhstan i Sentral-Asia.

– De var en av de første gruppene som kom til Europa. Men så snudde de for 10.000 år siden, og dro til Ukraina. Der hadde de noe ugjort. I følge National Geographic var de nemlig de første som temmet hester i dette området. Artig å vite.

Ursamisk

Men Karin synes at også hennes mors gener er interessante.

– Hun er nemlig bærer av en ursamisk gen og kromoson, og var de første som kom nordover, når isen trakk seg helt opp i nord.

– De er den eldste urbefolkning i Europa. I det ligger det også en styrke, de tilhører jo en nokså eksklusiv gruppe sammenlignet med europeisk befolkning generelt.

– Vakkert

Karin studerer kartet som viser hvor forskjellige grupper stammer fra.

– Dette kartet viser at vi alle mennesker er i slekt med hverandre, og stammer fra Afrika. Og det er jo vakkert, ler hun.

– Men urfolk rundt om i verden er skeptiske til denne forskninga. Kan du skjønne det?

– Ja urfolk er ofte sårbare. De har ikke hatt bare positive erfaringer med forskere, og blir ofte fremstilt som en slags gåtefull befolkningsgruppe. Og det er liksom den store majoriteten som har retten til å stille spørsmålet om hvor urfolk stammer fra, noe som det ikke alltid er så greit å svare på.

– I tillegg kan det være sånn at urfolk har sine egne opprinnelsesmyter. Og når det viser seg at dette må justeres i forhold til hvor genene har vandret, så kan det være smertefullt. Særlig for en sårbar gruppe kan det være problematisk å måtte ta innoverseg at de har et annet utgangspunkt enn mytene deres forteller.

– Indianere er jo redde for å miste urfolksrettigheter hvis de lar forskerne rote for lenge opp i dette?

– Det forstår jeg, for i dette kan det også ligge muligheten for at man finner at andre gupper kan ha vært her lengere enn indianere. Og det kan skape politiske problemer, noe som sikkert kan oppleves som veldig dramatisk.