Hopp til innhold

– Har ikke stjålet

Regionsdirektør i Rica Hotels Finnmark, Knut Sigurd Pettersen, går ikke med på at de har stjålet Sápmi fra det samiske folket.

– Dårlig gjort, sier Kautokeino-ordfører Hætta om bruken av "Sápmi".

Han sikter til Rica-kjedens bruk av begrepet i markedsføringen av reiselivsprodukter. Rica eier 27 prosent av aksjene i "Sápmi AS" i Karasjok.

– Selskapet har stjålet navnet til området til et helt folk, sier Hætta.

Hatt diskusjonen før  

– Jeg føler ikke at det har noen riktighet med seg at vi har stjålet Sápmi-navnet. Når man etablerte Sápmi i Karasjok for over syv år siden, så skjedde det jo i et samarbeid med mange investorer og lokale aktører.

– Vil dere vurdere saken og eventuelt bytte navn?

– For en del år tilbake var det en dialog og en diskusjon rundt dette, men da var konklusjonen at vi går videre. Sametinget anmodet da Sápmi park om å bytte navn, uten at det resulterte i at man endret på navnet.

– Ikke bare å bytte navn

Pettersen sier at det er investert enormt mye penger og energi i å bygge merkevarenavnet sånn som det er i dag og at det ikke er så enkelt å bare bytte navn.

– Å endre navn på en bedrift er ikke noe man gjør bare ved å knipse med fingrene. Det er lagt ned enorm investering i navnet, og da tenker jeg ikke bare på navnet, men også på logoen, profilen og markedsmateriellet man har brukt.

– Så det er ikke aktuelt å bytte navn?

– Vi skal selvsagt ta signalene og så får man eventuelt vurdere saken på nytt, men det er ikke en problemstilling vi har hatt oppe i den senere tid. Vi jobber mer for å få flere til å komme hit, for det er altfor få. Det er hovedproblemet i dag.

– Må klare å løse slike ting

Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta truer med å boikotte Rica.

– Jeg boikotter gjerne Rica, for jeg synes det er en såpass viktig sak, sier . Han mener at Rica-kjeden har stjålet Sápmi fra det samiske folket, sier han.

Regionsdirektør i Rica Hotels Finnmark, Knut Sigurd Pettersen, håper at dette ikke ender med boikott.

– Vi må klare å løse sånne type ting i lag. Det har ingen hensikt i at vi skal sitte på hver vår side av bordet, for det er ikke det som er målsettingen. I reiselivet er vi avhengig av alle aktører, også Sametinget.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.